Retten til et godt miljø

Rettighet 16: Retten til et godt miljø

Grunnloven § 112:

Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares.

Hvis det noen gang var tvil om annet kan vi stadfeste det en gang for alle: Klimaendringene er menneskeskapte. FNs klimapanel har slått fast at gjennomsnittstemperaturen de siste hundre årene har økt med nesten 1 grad som følge av økt utslipp av CO2 i atmosfæren. Det høres kanskje lite ut, men hvis vi tar i betraktning at temperaturen har holdt seg forholdsvis stabil de siste 2 000 årene er én grad enormt mye. Hvis temperaturen fortsetter å øke i samme tempo vil det potensielt ha livstruende konsekvenser. FNs klimapanel mener verden er nærmest ugjenkjennelig om hundre år hvis gjennomsnittstemperaturen på jorden øker til 3 grader mer enn ved før-industriell tid:

  1. Vi vil få en nedgang i forventet levealder og lavere livskvalitet som følge av ekstreme klimahendelser
  2. Tørke og vannmangel vil gjøre jordbruk økonomisk ulønnsomt i enkelte regioner
  3. Manglende fremskritt i FNs bærekraftmål vil bringe fattigdom til nye høyder
  4. Nesten alle økosystemer gjennomgår irreversible endringer. Arter utryddes
  5. Høyere forekomst av skogbranner. Naturmangfoldet vil reduseres kraftig
  6. Isen på Antarktis smelter stadig raskere. Havnivået vil stige raskt, og fører til at mange må flykte fra hjemmene sine

For å unngå en nær apokalyptisk fremtid, undertegnet verdenssamfunnet Paris-avtalen i 2015. Her forpliktet landene seg til ikke å øke gjennomsnittstemperaturen på jorden med mer enn 2 grader etter før-industriell tid, men helst ikke mer enn 1,5 grader. Skal vi nå 1,5-gradersmålet må klimautslippene reduseres med 40 til 50 % innen 2030 sammenliknet med klimautslippene i 2010. Det vil kreve en enorm miljødugnad på verdensbasis.

Grafen viser jordas gjennomsnittstemperatur fra årene 1000 til 2100. Prognosene sier at vi i beste fall kan ende opp med en økning i gjennomsnittstemperaturen på 1,5 grader i år 2100. I verste fall kan menneskeskapte klimaendringer gi en global oppvarming på 4,5 grader. Bilde er hentet fra CICERO.

Heldigvis er nordmenn gode på dugnader. I 1992 innførte Stortinget ”miljøparagrafen” i Grunnloven. Den sikrer at myndighetene tar vare på naturen og miljøet ved at miljøprinsippene får grunnlovsvern. Her er 3 av de viktigste:

  1. Føre var-prinsippet: Selv om vi ikke vet at beslutningen kan skade naturen eller miljøet, skal vi også vektlegge om beslutningen kan få skadevirkninger. Hvis vi for eksempel ønsker å bore i Nordsjøen må beslutningstakerne vurdere de potensielle skadevirkninger på naturen og miljøet. Er det tvil om skadevirkningene, men boringen kan bidra til skader på naturen og miljøet, skal det ikke bores. Det sies gjerne at tvilen skal komme naturen og miljøet til gode.
  2. Integrasjonsprinsippet: Miljøhensyn skal integreres i beslutningsprosessene når myndighetene fatter vedtak.
  3. Bærekraftig utvikling: Beslutninger vi tar i dag skal ikke ødelegge for at fremtidige generasjoner ikke får dekket sine behov.

    Som nordmann har du rett til å få kunnskap om tilstanden til naturen og miljøet og hvilke virkninger planlagte og iverksatte inngrep kan få. Det stilles for eksempel som krav at myndighetene bidrar med miljøinformasjon gjennom skoleverket. I tillegg sikrer miljøparagrafen at du har rett på et miljø som sikrer helsen din. Hvis luftkvaliteten i byen du bor i er så dårlig at den overskrider de lovlige grenseverdiene, kan du kreve at myndighetene gjennomfører tiltak som for eksempel reduserer svevestøv.