Familien Nygård er en helt vanlig, norsk familie. Som i de fleste hushold arbeider foreldrene, mens barna går på skole. I helgene reiser de på skiturer, slapper av foran PC-en, og ser i grunn altfor mye på TV. Disse hverdagslige aktivitetene representerer alle noen helt grunnleggende rettigheter som er nedtegnet i Grunnloven. Hva slags rettigheter er det, og hvilken betydning har de for hverdagen til nordmenn? Kort og godt, hva vil det si å være norsk?
Innledning
Norge er verdens beste land å bo i. Det har FN slått fast i levekårsindeksen fra 2018. Nordmenn blir eldre, tjener mer penger, og har ellers svært gode levevilkår. Forutsetningene våre for å ha det så godt er nedskrevet i Grunnloven. Norge har, i likhet med mange andre land, bestemt at Grunnloven skal være fundamentet for 4 helt sentrale prinsipper:
- Maktfordeling: Makten i Norge skal fordeles mellom tre uavhengige statsmakter:
- Lovgivende makt: Stortinget skal gi lover
- Utøvende makt: Regjeringen skal styre landet
- Dømmende makt: Domstolene skal dømme etter lovene i landet
- Folkesuverenitet: Norges makt skal utledes fra folket. Folket velger sine representanter til Stortinget gjennom stortingsvalg.
- Demokrati: Folket bestemmer selv hvordan de skal styres og hva slags politikk som skal føres. Det avholdes frie valg i landet, og befolkningen har grunnleggende rettigheter som ytringsfrihet og politisk frihet.
- Menneskerettigheter: Folket i landet har – i kraft av å være et menneske – helt grunnleggende rettigheter som ikke kan krenkes. Rettighetene er uavhengig av rase, religion og kjønn.
Det kan være enkelt for nordmenn å ta for gitt at vi lever i et fritt, demokratisk land med individuelle menneskerettigheter. Det er først når vi blir fratatt disse rettighetene at det blir klart for oss hvilken betydning de har i livene våre. I dette kapitlet ønsker vi å rette søkelyset mot hvilke iboende rettigheter du har, enten som nordmann eller i kraft av å være et menneske. Vi skal gi deg en oversikt over dine
- Demokratiske rettigheter: Rettighetene du har som nordmann
- Menneskerettigheter: Rettighetene du har i kraft av å være et menneske
- Borgerlige plikter: Pliktene du har som nordmann
Rettighetene
Riksforsamlingen som vedtok Grunnloven 16. mai 1814 (datert til dagen etter) hadde andre ting for øyet enn menneskerettigheter. Det viktigste for dem var å skrive en konstitusjon – altså et sett med grunnleggende regler for landet – som kunne bidra til å gjøre Norge til et fritt og selvstendig land. Tanken om å nedtegne individuelle rettigheter i Grunnloven, foruten noen enkelte bestemmelser, var fjern. I forbindelse med 200 års-jubileet til Grunnloven i 2014 ble mange av menneskerettighetene løftet opp fra menneskerettsloven og inn i Grunnloven. Det gir dem et sterkere vern enn om de bare er å finne i en vanlig lov.
Det er mange individuelle rettigheter i Grunnloven. Her skal vi gi deg en oversikt over de 16 viktigste:
Rettighet 1: Religionsfrihet
Rettighet 2: Stemmerett
Rettighet 3: Retten til liv
Rettighet 4: Retten til å være fri
Rettighet 5: Rettferdig rettergang
Rettighet 6: Legalitetsprinsippet
Rettighet 7: Uskyldspresumsjonen
Rettighet 8: Likhetsprinsippet
Rettighet 9: Ytringsfrihet
Rettighet 10: Forenings- og forsamlingsfrihet
Rettighet 11: Retten til privatliv
Rettighet 12: Bevegelsesfrihet
Rettighet 13: Samenes rettigheter
Rettighet 14: Retten til utdannelse
Rettighet 15: Retten til arbeid
Rettighet 16: Retten til et godt miljø
Pliktene
Grunnloven gir ikke bare rettigheter til folket. Den bidrar også med 2 inngripende plikter:
Plikt 1: Betale skatt
Plikt 2: Verneplikt