En pensjonsordning som mange har hørt om, men som ikke alle vet innholdet av, er avtalefestet pensjon, forkortet AFP. Pensjonsordningen ble innført i forbindelse med lønnsoppgjøret i 1988, og hadde som formål å sikre at ansatte i krevende jobber kunne gå av med pensjon før vanlig pensjonsalder på 67 år. Det er altså en ordning som gir ansatte mulighet til å gå av med førtidspensjon uten at det gikk ut over størrelsen på pensjonen deres. Staten har vært en stor bidragsyter til ordningen, og dekker en tredjedel av kostnadene til AFP. Vanlig pensjonsalder ved AFP var tidligere 66 år, men er senere blitt nedjustert til 62 år. Det vil si at du får full tjenestepensjon ved denne alderen.

Vi har litt forskjellige AFP-ordninger i private og offentlige bedrifter:


1. Privat: Avtalefestet pensjon i private bedrifter er en tariffbestemt pensjonsavtale som følger reglene i AFP-tilskottsloven. Den sier at alle bedrifter som ønsker å få statsstøtte til AFP-ordningen sin, må etablere vedtekter som stiller vilkår til hvilke ansatte som skal få AFP-pensjon. Fra 2011 ble alle AFP-ordningene i privat sektor samlet under én felles paraply, nemlig fellesordningen. Alle AFP-bedrifter i Norge opererer nå med de samme vilkårene.

Det er flere vilkår som må være oppfylt for å motta AFP-pensjon. Du må ha en (1) inntekt som overstiger grunnbeløpet, være (2) ansatt i bedriften som tilhører AFP-ordningen, (3) ha jobbet i bedriften i minst 7 av de siste 9 årene før du fylte 62 år, (4) motta hovedinntekten din fra AFP-bedriften, og (5) ikke motta andre pensjonsytelser de siste tre årene før du fyller 62 år.

Så hvor mye får du i AFP-pensjon?

Hvert år vil 0,314 % av lønna di inngå i pensjonsbeholdningen din. Avsetningen er avgrenset til lønn inntil 7,1 av gjennomsnittlig grunnbeløp (2019: 701 948). Tjener du mer enn det, reduseres arbeidsinntekten din ned til 701 948 kroner før bedriften putter 0,314 % av dem i pensjonsbeholdningen. La oss anta at snekkerbedriften til Einar inngår i AFP-ordningen:

Einar får dermed utbetalt 45 093 kroner i årlig jobbpensjon fra AFP-ordningen, som er litt mer enn det han ville fått ved vanlig tjenestepensjon, og som han i tillegg kan motta ved fylte 62 år.


2. Offentlig: Avtalefestet pensjon i offentlige bedrifter er også en tariffbestemt pensjonsavtale, men som følger reglene i AFP SPK-loven for statlig ansatte (62 til 65 år), og Hovedtariffavtalen for ansatte i kommunen. Statsansatte som går av med pensjon mellom 65 og 67 år følger reglene i SPK-loven.

Det er flere vilkår som også må være oppfylt for å motta AFP-pensjon. Du må ha en (1) inntekt som overstiger grunnbeløpet, være (2) yrkesaktiv i årene før du tar ut AFP-pensjon, vanligvis i minst 10 år etter fylte 50 år og året før du mottar AFP, og hatt en (3) inntekt på minst 2 G de 10 beste årene du har vært yrkesaktiv.

På samme måte som ved offentlig tjenestepensjon, har offentlige ansatte fått en ny og gammel AFP-ordning som har gått fra å være ytelsesbasert (fast pensjon) til å bli innskuddsbasert (flytende pensjon).


Ordning 1Gammel AFP: Ytelsesbasert

Aktuelt for: Personer født fra 1962 eller tidligereGrafen over er en modifisert utgave av illustrasjonen i boken “Pensjoner i et nøtteskall” av Jan L Backer og Simen Lium (2019).


I den gamle AFP-ordningen får ansatte som tar ut pensjon mellom 62 og 65 år byttet ut alderspensjon med offentlig AFP. Du får like mye i offentlig AFP som den alderspensjonen du ville fått om du gikk av med pensjon ved fylte 67 år. Ved siden av offentlig AFP får du et AFP-tillegg på 20 400 kroner i året, som er jobbpensjonen din.

Oline ville fått 287 677 kroner i AFP-pensjon om hun tok ut pensjon som 62-åring:

Ansatte som tar ut pensjon mellom 65 og 67 år får enten vanlig alderspensjon pluss AFP-tillegget på 20 400 kroner i året, eller AFP etter ordningen om offentlig tjenestepensjon, som gi de ansatte 66 % av lønna i pensjon. Du mottar pensjon fra den ordningen som gir deg høyest pensjon.

Oline ville fått 512 249 kroner i AFP-pensjon om hun tok ut pensjon som 67-åring:


Ordning 2Ny AFP: Innskuddsbasert

Aktuelt for: Personer født fra 1963 og fremover

Fra 1. januar 2020 vil offentlige ansatte som er født fra 1963 og fremover motta AFP-pensjon etter et innskuddsbasert system. I stedet for å motta en fast AFP-pensjon, vil 4,21 % av lønna frem til fylte 62 år inngå i en pensjonsbeholdning. Avsetningen er avgrenset til lønn inntil 7,1 av gjennomsnittlig grunnbeløp (2019: 701 948), og kan nå tas ut fleksibelt fra 62 til 70 år. Offentlig AFP vil også levealdersjusteres. Det ble ikke gjort i den gamle AFP-ordningen. Kvalifikasjonsreglene i privat AFP – altså at du må ha jobbet i en AFP-bedrift i minst 7 av de siste 9 årene – vil i tillegg innføres for offentlig AFP, men får en innføringsfase for disse årskullene:

Hadde Marit jobbet i en offentlig AFP-bedrift ville hun fått 36 779 kroner i pensjon ved fylte 62 år, som hun mottar livet ut:

Med innføringen av levealdersjustering ser vi at den nye AFP-ordningen til offentlige ansatte likner mer på vanlig jobbpensjon.