Dagens pensjonsregler er bygget på pensjonsreformen fra 2011. Den introduserte et nytt og mer bærekraftig pensjonssystem. Et problem med de gamle pensjonsreglene var at den ikke tok godt nok i betraktning at vi blir eldre og har færre yrkesaktive år enn før, blant annet fordi mange tar lengre utdannelse. Antallet yrkesaktive bak hver pensjonist er kraftig redusert de siste årene, og ventes å reduseres ytterligere i tiden fremover (NAV, 2018):
- 1950: 7,0 yrkesaktive for hver pensjonist.
- 1967: 3,5 yrkesaktive for hver pensjonist.
- 2017: 2,3 yrkesaktive for hver pensjonist.
- 2030: 2,0 yrkesaktive for hver pensjonist.
- 2060: 1,5 yrkesaktive for hver pensjonist.
Forventet levealder i verden er også ventet å stige til over 80 i 2100, mot 72 år i 2016. Med en slik trend får myndighetene inn mindre skattepenger til å betale for pensjonsutgiftene til en stadig eldre befolkning. Norge trengte dermed et nytt pensjonssystem som tok aldringen på alvor.
Prinsipp 1 – Levealderjustering: Det fikk vi ved å implementere prinsippet om levealdersjustering. Med levealdersjustering får du litt mindre alderspensjon enn de i årskullet før deg hvis dere går av med pensjon ved samme alder. La oss se hvordan dette fungerer i praksis:
Som vi ser av tabellen må Oline jobbe 10 måneder lengre enn Einar for å få like mye pensjon som ham. Hvorfor er det slik? Fordi Oline er forventet å leve 10 måneder lengre enn Einar:
Ved å justere for levealder forventes det at Einar og Oline har like mange år som pensjonister, altså 19 år og 2 måneder.
Det nye pensjonssystemet er godt, men har 2 grunnleggende problemer:
- Kompliserte regler: Levealdersjustering er en ganske komplisert affære, se utregningen av forholdstall og delingstall.
- Overgangsperioder: Det er iverksatt mange overgangsperioder for ulike årskull.
I tillegg til levealdersjusteringen består dagens pensjonsregler av 3 nye prinsipper:
Prinsipp 2 – Nøytralt uttak: Uansett om du velger å gå av med pensjon ved fylte 62 år eller som 67-åring, vil totalsummen du får utbetalt i pensjon være den samme. Hvorfor er det slik? En skulle tro at Oline, som jobber til hun er 67 år, har opparbeidet seg mer alderspensjon enn Einar som går av ved fylte 62 år? Slik er det ikke.
Alderspensjon har ingenting å gjøre med når du velger å gå av med pensjon. Pensjonen er med andre ord aldersnøytral. I stedet regnes pensjonen ut fra en opptjeningsmodell som ser på hvor mye Einar og Oline ville ha tjent hvis de stod i arbeid så lenge de kunne. På økonomispråket kaller vi utregningen for nåverdi. Selv om Einar går av med pensjon fem år tidligere enn Oline, får han den samme totalpensjonen som om han skulle gått av med pensjon som 67-åring. I eksemplet vårt under er det 4 900 000 kroner.
Men velger du å ta ut pensjon tidlig, får du mindre i årlig pensjon fordi du må fordele pengene over flere år. La oss vise dette med et eksempel:
Dette systemet skiller seg fra de gamle pensjonsreglene, som brukte besteårsregelen som beregningsgrunnlag. I stedet for å ta alle årene i betraktning ved utregning av pensjon – såkalt alleårsregelen – var det tidligere de 20 beste inntektsårene som dannet grunnlaget for pensjonen din. Se for deg at Oline tjener mer penger i årene fra 62 til 67 enn det hun har gjort tidligere. Disse fem årene ville med de gamle pensjonsreglene inngått i hennes 20 beste inntektsår, og av den grunn økt den totale pensjonen hennes. I stedet for en fastsatt totalpensjon uavhengig av inntjeningen de siste årene, kunne hun med de gamle pensjonsreglene fått mer i pensjon hvis hun jobbet lengre. De gamle pensjonsreglene var med andre ord ikke aldersnøytrale.
Prinsipp 3 – Fleksibelt uttak: Dagens pensjonsregler gir deg mulighet til å ta ut litt pensjon av gangen. I stedet for å ta ut 100 % pensjon, kan du for eksempel ta ut 20 % pensjon ved fylte 62 år og 80 % som 67-åring. Alderspensjonen kan tas ut med uttaksgradene 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 %.
Prinsipp 4 – Regulering: For å ta høyde for lønnsveksten i samfunnet, må pensjonen din reguleres årlig. 100 kroner i dag er ikke det samme som 100 kroner neste år, fordi pengene dine synker i verdi. Du får ikke kjøpt de samme varene for 100 kroner i dag som du gjorde for 50 år siden. Det økonomiske fenomenet kalles i økonomien for inflasjon. For å unngå at pensjonen din spises opp av prisstigningen på varer og tjenester, må den oppjusteres årlig. For eksempel økte prisene på varer og tjenester i 2018 med 2,7 %, som vi ble kompensert for med en lønnsvekst på 2,9 % (SSB, 2018).
Det nye pensjonssystemet i folketrygda følger prinsippene om levealdersjustering, nøytralt uttak og regulering. Det gamle pensjonssystemet har implementert deler av prinsippene, men følger for eksempel fortsatt besteårsregelen i stedet for nøytralt uttak. La oss ta en nærmere titt på reglene om alderspensjon.
Visste du at …
… selv om forventet levealder i verden er 72 år, lever vi uten helseproblemer til vi er 63 (ourworldindata.org, 2019)?
Norge er et av de landene i verden som lever lengst med helseproblemer (10,6 år). Det er et fellestrekk hos de fleste land med høy forventet levealder. Tyrkia er landet som lever lengst med uførhet (11,6 år) mens innbyggerne i Lesotho lever med helseproblemene kortest (6,5 år).