Pensjonen din etter det gamle systemet består av en basispensjon med 2 deler:
1. Grunnpensjon er selve grunnmuren i alderspensjonen. Hvert år blir det satt av en pensjon tilsvarende statens grunnbeløp (G), som per 1. mai 2019 er 99 858 kroner. Hvor stor andel av grunnbeløpet du får i årlig pensjon avhenger av om du er gift, eller er samboer med noen som du har levd med i 12 av de siste 18 månedene:
- 100 % av G: Er du ugift eller uten samboer blir 100 % av G øremerket til deg
- 90 % av G: Har du en ektefelle eller samboer som mottar uføretrygd, alderspensjon, AFP eller en årlig inntekt på over to G i pensjon, reduseres andelen til 90 % av G
Full grunnpensjon gis ved 40 års botid i Norge, og regnes ut fra denne formelen:
Er du for eksempel ugift og har bodd i Norge i 23 år, vil grunnpensjonen din reduseres slik:
I stedet for å motta en grunnpensjon på 99 858 kroner i 2019, reduseres den årlige avsetningen til 51 677 kroner. Kom du imidlertid til Norge som flyktning har du alltid krav på full grunnpensjon, uavhengig av botiden din i Norge.
Siden Einar og Oline er gift, vil grunnpensjonen til Einar reduseres med 10 %. Myndighetene har derfor satt av en årlig grunnpensjon til ham på 89 872 kroner:
2. Tilleggspensjon er noe du får ved siden av grunnpensjonen, og beregnes ut fra hvor mange år de har jobbet. Alle mottar full tilleggspensjon når de har samlet opp 40 poengår, altså at de har jobbet i Norge i 40 år. Men har du “bare” jobbet i 30 år vil tilleggspensjonen reduseres med 25 % fordi du fyller ¾ av arbeidskvoten. Tilleggspensjonen beregnes etter besteårsregelen, som tar utgangspunkt i dine 20 beste inntektsår. Selve utregningen av tilleggspensjonen er komplisert. Før vi i det hele tatt kan begynne å regne, må vi ha 2 ting på plass:
1. Pensjonsprosent: Grunnbeløpet ganges med 0,45 for inntektsårene før 1992, og med 0,42 for inntektsårene fra 1992 og fremover. Har du flere inntektsår enn 40, reduserer du poengårene fra 1992 og fremover i regnestykket om tilleggspensjon. Dette er til fordel for pensjonisten, som får ganget grunnbeløpet med et høyere forholdstall i tiden før 1992.
2. Sluttpoeng: Hvert år får du et pensjonspoeng som skal inngå i beregningen av tilleggspensjonen. Beregningen av sluttpoeng har forandret seg opp gjennom årene:
- Fra 1967: Inntekter over 8 G ble fjernet, med maks pensjonspoeng på 7,00
- Fra 1971: Inntektstaket økte til 12 G og inntekter mellom 8 og 12 G skal reduseres med av verdien. Maks pensjonspoeng ble økt til 8,33
- Fra 1992: Inntekter over 12 G skal ikke være med i beregningen (1. mai 2019: 1 198 296), og inntekter mellom 6 og 12 G skal reduseres med av verdien. Maks pensjonspoeng ble tilbakestilt til 7,00
I dag beregnes sluttpoengene dine etter denne formelen:
La oss se hvilket pensjonspoeng Einar får for inntekten hans på 938 572 kroner i 2019:
De 20 mest inntektsbringende årene – eller snarere de 20 beste sluttpoengene – skal inngå i utregningen av tilleggspensjonen din. For Einar er det gjennomsnittet av de 20 grønne årene som skal inn i det siste regnestykket:
Den siste formelen som gir oss tilleggspensjonen ser slik ut:
Siden Einar har jobbet flere år enn 40, får han lov til å redusere antallet poengår i telleren for årene fra 1992 (18), og øke antallet poengår i tiden før 1992 (22). Tilleggspensjonen skal ikke utregnes for hvert år Einar har vært i jobb, men bare beregnes for det året Einar går av med pensjon. La oss se hvor mye tilleggspensjon Einar får hvis han går av med pensjon som 67-åring:
Før 1992:
Fra 1992:
Det gir Einar en årlig tilleggspensjon på 265 888 kroner.