På samme måte som ved det gamle pensjonssystemet, opererer den nye pensjonsordningen med minstepensjon. Foruten at ordningen nå har byttet navn, er minstepensjon og garantipensjon det samme. Garantipensjonen sikrer at pensjonister som ikke har jobbet mye i livet får en pensjon å leve av som gammel. Pensjonen fastsettes etter pensjonssatser som endrer seg med lønnsveksten hvert år. Hvor mye du får avhenger årskull, botid og sivilstatus:
- Ordinær sats: Du er gift eller samboer med noen som mottar uføretrygd, alderspensjon, AFP i offentlig sektor, eller har en årlig inntekt over 2 G
- Høy sats: Du er enten singel eller gift eller samboer med noen som ikke dekkes av tilfellene over
Hvor mye du får i garantipensjon reguleres årlig. Her er satsene for 2019:
Full garantipensjon gis ved 40 års botid i Norge, og regnes ut fra denne formelen:
Er du for eksempel gift og har bodd i Norge i 23 år, vil garantipensjonen din reduseres slik:
I stedet for å motta en garantipensjon på 176 099 kroner i 2019, reduseres den årlige avsetningen til 101 257 kroner. På samme måte som med alderspensjon, skal også garantipensjonen justeres etter levealder, og reguleres etter lønnsvekst og kjøpekraft før den utbetales. Kom du imidlertid til Norge som flyktning har du alltid krav på full garantipensjon, uavhengig av botiden din i Norge.
Garantipensjonen må reduseres hvis du mottar vanlig alderspensjon. Men det nye pensjonssystemet tilrettelegger for at folk som har jobbet i mer enn 3 år i Norge, får litt høyere alderspensjon enn de som ikke har vært yrkesaktive. I stedet for å redusere krone for krone – slik det gamle pensjonssystemet gjorde – vil hver krone du tjener etter den nye ordningen redusere garantipensjonen med 80 øre. Det skal med andre ord alltid være en fordel å jobbe. La oss se hva som skjer hvis du har en årlig alderspensjon på 10 000 kroner:
Etter dagens pensjonsordning sitter du igjen med 2 000 kroner mer i minstepensjon fordi fradraget i garantipensjonen er 20 % mindre.