I noen saker kan det være usikkert om saksøkte vil betale for seg, gi tilbake eiendeler som det strides om, eller etterkomme pålegg dersom vedkommende taper rettssaken. Domstolene har derfor anledning til å sikre kravet til saksøkeren. Det kan gjøres på én av to måter:
Sikring 1 – Arrest: I saker der noen skylder en annen penger, kan kravet til saksøkeren sikres ved at det tas arrest i penger eller ting som saksøkte eier.
Som vi nevnte innledningsvis i kapitlet, ble naboen Brynjar Linsebotn dømt til å betale Kjell 20 000 kroner i prisavslag for salg av en bil som var i vesentlig dårligere stand enn det Kjell kunne regne med på kjøpstidspunktet.
Før domstolene kommer med en avgjørelse i saken, kan de bestemme at politiet kan banke på døra til Brynjar å sikre disse pengene hvis det er grunn til å frykte at Kjell (1) ikke vil se noe til dem selv om han skulle vinne frem i retten. Det samme er tilfellet hvis innkrevingen i ettertid vil bli (2) vesentlig vanskeliggjort eller dersom innkrevingen (3) må skje i utlandet fordi Brynjar har flyttet. Brynjar kan også bli pålagt (4) utreiseforbud frem til saken er endelig avgjort i domstolene. Arrest i penger eller ting kan bare gjøres dersom det er mer enn 50 % sannsynlig at saksøkeren vinner frem i saken. Domstolene må med andre ord ta stilling til kravet i saken før endelig dom er avsagt, såkalt prejudisiell avgjørelse.
Sikring 2 – Midlertidig forføyning: I saker om andre ting enn betaling av penger, kan kravet til saksøkeren sikres ved at domstolene begjærer midlertidig forføyning i rettigheten eller tingen som påberopes.
Se for deg at naboen Brynjar Linsebotn og familien Nygård krangler om hvor grensen mellom eiendommene deres ligger. Marit og Kjell har saksøkt naboen, men frykter at han ikke vil etterkomme domstolens beslutning selv om de skulle vinne saken.
Dersom naboens (1) atferd gjør det nødvendig med tiltak i saken fordi gjennomføringen av kravet i ettertid vil bli vesentlig vanskeliggjort, eller det er en reell frykt for at naboen vil (2) bedrive skadeverk eller forårsake andre voldsomheter underveis, kan domstolene begjære midlertidige forføyninger. Domstolene kan for eksempel kreve at naboen må:
- unnlate en handling: Brynjar skal ikke sette opp et nabogjerde mellom tomtene til ham og familien Nygård før domstolene har kommet med en avgjørelse i saken.
- foreta en handling: Brynjar skal fjerne det midlertidige gjerdet han har satt opp mellom tomtene til ham og familien Nygård.
- tåle en handling: Brynjar må tolerere at nabogjerdet blir flyttet til det stedet som familien Nygård mener tomtegrensen mellom eiendommene går.
I tillegg kan politiet og namsmannen ta forvaring i ting, der det bestridte eierskapet skal opp til vurdering i domstolene. På samme måte som ved arrest må det være mer enn 50 % sannsynlig at familien Nygård vinner frem i saken før midlertidige forføyninger kan anvendes.