Nå som Kjell har valgt å gå til sak mot gårdeieren for taksteinen han fikk i hodet, plikter han å gå frem på en spesifikk måte før saken kan bringes til domstolene:
Plikt 1 – Varsel: Før Kjell reiser sak mot gårdeieren, skal det sendes et skriftlig varsel til Ingolf Krokevatn om at det er aktuelt for Kjell å reise sak mot ham. Prosessvarslet skal som hovedregel være skrevet på papir og sendes til personen i posten. Det er likevel ingenting i veien for at partene avtaler at varslet kan sendes via e-post. Varslet skal opplyse Ingolf om:
Ingolf skal dermed ta stilling til kravet innen rimelig tid etter at det er mottatt. Det anbefales at Kjell setter en søksmålsfrist i varslet slik at gårdeieren vet når kravet bør besvares. Men en oversittet søksmålsfrist er ikke ensbetydende med at Ingolf ikke har svart innen rimelig tid. Det må vurderes konkret ut fra sakens omfang og kompleksitet. Reglene om varsling gjelder også når saken bringes inn til forliksrådet.
Plikt 2 – Minnelig løsning: Partene skal undersøke om det lar seg gjøre å løse krangelen i all minnelighet. Kanskje finnes det et kompromiss i saken som begge parter kan enes om? Det er i denne delen av saken at utregning av prosessrisiko blir viktig. Forsøket på å finne en minnelig løsning kan partene enten gjøre seg imellom, eller ved å sende saken til en av tre meklingsinstanser:
- Forliksrådet: Et kommunalt meklingsorgan som både opptrer som mekler i saken for at partene skal bli enige om et (1) rettsforlik, eller avsier (2) dom som kan tvinges på den andre parten. I krangler om mer enn 200 000 kroner må partene samtykke til at forliksrådet kan avsi dom i saken. Samtykker ingen av partene til dette, blir saken (3) innstilt. Da kan partene ta saken videre til tingretten for videre pådømmelse. Dersom saksøkte ikke møter uten gyldig grunn, kan forliksrådet avsi (4) fraværsdom. Det innebærer som regel at vedkommende blir dømt til å betale kravet til saksøker. Møter ikke saksøkeren i forliksrådet uten gyldig grunn, blir saken (5) avvist. En dom i forliksrådet kan ankes til tingretten.
- Utenomrettslig mekling: Partene inngår avtale om utenomrettslig mekling. Her oppnevner partene eller tingretten en uavhengig og upartisk mekler som skal mekle i saken. Saken avsluttes med en (1) minnelig løsning, en erklæring fra mekleren om at mekling er (2) uhensiktsmessig, eller ved at en eller begge parter erklærer at de (3) ikke ønsker videre mekling.
- Rettsmekling: Domstolene skal på ethvert trinn i saken vurdere om saken helt eller delvis kan løses i minnelighet mellom partene. Meklingen kan enten foregå for åpne eller lukkede (1) rettsmøter underveis i saken – der partene tar en pause fra domstolsbehandlingen og diskuterer seg imellom om en mulig løsning med dommeren til stede. Et alternativ kan være å ta saken til (2) rettsmekling. Her vil enten dommeren eller en annen rettsmekler fra domstolen mekle mellom partene for lukkede dører. Det vil si at det som skjer underveis i rettsmeklingen ikke offentliggjøres til omverdenen. Kommer ikke partene frem til et rettsforlik – enten etter avholdt rettsmøte eller ved rettsmekling – fortsetter domstolsbehandlingen.
Som vi ser av redegjørelsen over, vil mekling og forsøk på å inngå forlik være en underliggende faktor gjennom hele saken. Det er først hvis partene ikke blir enige om en løsning, at saken går til pådømmelse hos domstolene.