En skadelidt kan bare motta erstatning hvis det er årsakssammenheng mellom hendelsen og skaden som vedkommende har vært utsatt for. Kjell kan for eksempel ikke motta erstatning dersom hodeskaden han pådro seg ikke skyldes taksteinen han fikk i hodet. På forskerspråket skiller man mellom korrelasjon og kausalitet:
- Korrelasjon: Det er en sammenheng mellom to målbare størrelser, men de trenger ikke å ha noe med hverandre å gjøre. Hodeskaden til Kjell kan ha en sammenheng med taksteinen han fikk i hodet, men det kan også skyldes andre ting.
- Kausalitet: Det ene fenomenet påvirker det andre. Det påvises at hodeskaden til Kjell skyldes taksteinen han fikk i hodet.
I erstatningssaker må det både være en sammenheng mellom hendelsen og skaden (korrelasjon), og påvises at skaden er forårsaket av hendelsen (kausalitet). Kjell må med andre ord bevise at hodeskaden hans stammer fra taksteinen han fikk i hodet. Vi gir ordet tilbake til Høyesterett, som i p-pilledommen fra 1992 viste hvor vanskelig det kan være å bedømme årsakssammenheng i erstatningssaker:
Høyesterett har talt | P-pilledommen 2 (Rt. 1992 s. 64)
Natt til søndag 13. juni 1976 ble en 23 år gammel tobarnsmor fra et lite tettsted i Saltdal kommune i Nordland rammet av hjerneslag (arteriell trombose). Som følge av hjerneslaget ble kvinnen lam i armer og bein, og mistet taleevnen. Sykehuset som behandlet kvinnen mente det var sannsynlig at hjerneslaget skyldtes en bivirkning av p-pillene hun gikk på. Kvinnen tok derfor ut søksmål mot p-pilleprodusenten for skadene hun hadde pådratt seg.
Det store spørsmålet Høyesterett skulle svare på, var om det kunne sies å være en årsakssammenheng mellom p-pillebruk og hjerneslag. Det er for eksempel stor forskjell mellom å påvise årsakssammenheng i erstatningsretten enn i naturvitenskapen. I erstatningsretten holder det bare med sannsynlighetsovervekt:
Det er sannsynlig – altså mer enn 50 % sikkert – at p-pillene medvirket til hjerneslaget.
I tillegg er det viktig å skille mellom 2 årsakstyper:
- Utløsende årsak: Det er mer sannsynlig at p-pillen var hovedårsaken til hjerneslaget enn andre mulige alternativer.
- Disponerende årsak: Det er sannsynlig at p-pillen var en nødvendig betingelse for at kvinnen fikk hjerneslag. Selv om p-pillene var én av flere faktorer som spilte inn, ville ikke kvinnen fått hjerneslag uten bruk av p-piller.
I denne saken var Høyesterett enige om at p-pillene ikke alene kunne gitt kvinnen hjerneslag. Dersom p-pillene skulle hatt noe med hjerneslaget å gjøre, måtte de ha virket inn på kvinnens helse sammen med en rekke andre faktorer:
- Kvinnen hadde en medfødt misdannelse som gjorde henne utsatt for hjerneslag
- Kvinnen hadde sannsynligvis en infeksjon i kroppen da hjerneslaget rammet henne
- Kvinnen skal ha blitt utsatt for et traume mens hun spilte håndball
- Kvinnen hadde røyket en pakke tobakk i uken i 5 år
- Kvinnen drakk alkohol kvelden før hun ble syk
- Kvinnen kan også være disponert for andre ukjente årsaker
For at p-pilleprodusenten skal være erstatningsansvarlig må p-pillene gi (1) økt risiko for hjerneslag, samtidig som den økte risikoen faktisk (2) realiserte seg. P-pilleprodusenten kan for eksempel ikke være erstatningsansvarlig for et hjerneslag som ikke har noe med p-pillene å gjøre. Det var stor uenighet blant dommerne og de medisinske ekspertene om p-piller øker risikoen for denne typen hjerneslag. Mange av ekspertene virket å legge til grunn det høye beviskravet i naturvitenskapen da de uttalte seg om sannsynligheten for hjerneslag ved p-pillebruk. Så strenge krav til årsakssammenheng stiller ikke erstatningsretten. Flertallet i Høyesterett (3-2) kom derfor frem til at det er sannsynlig at p-piller – sammen med flere sammenfallende årsaker – øker risikoen for hjerneslag, og at p-pillene i denne saken var en nødvendig betingelse for at hjerneslaget skjedde. P-pilleprodusenten ble dermed erstatningsansvarlig for skadene som hjerneslaget pådro kvinnen.