Marit og Kjell har vært kjærester i noen år, og har nå bestemt seg for å ta det store skrittet å flytte sammen. Det forelskede paret er usikre på hvilke regler som gjelder for samboere. Er det like regler for samboere og ektefeller, eller har samboere en egen samboerlov? Eksisterer det egentlig noe som heter samboeravtale? Og hvem er det som får tingene og huset hvis de i verste fall går fra hverandre?
Innledning
Samboerskap er stadig blitt en viktigere samlivsform. Nesten 70 % av oss lever i et samliv med en annen. 1 av 4 par er samboere, mens resten er gift. Likevel har ikke Norge en egen samboerlov. Advokatforeningen har faktisk gått så langt i påstå at det er ”lovløse tilstander” for samboere. Samboere mangler rett og slett de samme rettighetene som loven gir ektefeller. Så hvordan kan så mange av oss leve lovløst?
Vel, så lovløst er det nok ikke, men regelverket er svært oppstykket og til tider ulovfestet. Det vil si at mange regler for samboere ikke står i loven. De bygger på formuerettslige prinsipper som er selve fundamentet i privatretten. Det nærmeste vi kommer en samboerlov i Norge er husstandsfellesskapsloven. Loven må være en av de korteste i den store røde, og består av bare fem paragrafer.
Rettspolitisk har spørsmålet om samboerskap vært kontroversielt. Tidligere var det bred enighet blant allmennheten at samboerskap ikke skulle ha en egen lov fordi samlivsformen skulle være fri for reglene som regulerte ekteskap. I dag synes tendensen å ha snudd. Flere mener nå at ulikhetene mellom samlivsformene slår urimelig ut fordi ekteskap gir flere rettigheter som samboere ikke får. For eksempel er ikke ektefeller og samboere likestilt etter folketrygdloven. Dette fører blant annet til at samboere ikke får etterlattepensjon hvis den ene går bort. Hensynet til nøytralitet mellom samlivsformene begynner å få større fotfeste. Det er derfor liten tvil om at samboere kunne dratt nytte av en egen samboerlov.
I dette kapitlet skal vi gi deg et rammeverk for hvordan
- formuen er delt mellom dere,
- hva en samboeravtale er, og
- hva som skjer med formue og eiendelene ved samlivsbrudd.
Når kan jeg og kjæresten min kategoriseres som samboere?
Et samboerskap defineres som to personer, enten av forskjellig eller samme kjønn, som lever i et forhold med hverandre som er stabilt, følelsesmessig og ekteskapsliknende.
1. Stabilt: Det stilles ikke noe krav til hverken lengde eller felles barn for at et samboerskap skal være stabilt. Så lenge dere bor sammen, og den ene ikke flytter ut hele tiden fordi forholdet er turbulent, er det første vilkåret oppfylt.
2. Følelsesmessig: Dere må videre være i et følelsesmessig forhold som tar sikte på å være langvarig. Det er ikke et krav om at dere aktivt må ha tatt ”praten”. Så lenge dere har en viss idé om at dere ønsker å leve sammen, er det nok til å si at dere er i et samboerskap. Det kreves ikke at dere skal være i et seksuelt forhold for at relasjonen skal regnes som følelsesmessig.
3. Ekteskapsliknende: For at forholdet skal regnes som et samboerskap, må dere leve i et ekteskapsliknende forhold. Du er ikke i et ekteskapsliknende forhold hvis du bor i et kollektiv med kjæresten din, eller en venn for den saks skyld. Det stilles som krav at dere bor på en måte som tilsvarer et ekteskap. Vanligvis vil dette være å bo for dere selv, enten alene eller med felles barn.