Etterforskningen er i gang:

Kl. 0235 mottar politiet nødmelding fra en hytte i Gudbrandsdalen. En mann er blitt stukket i ryggen med en kniv. Når politiet ankommer stedet sitter en kvinne på gulvet med blod over hele seg, ved siden av en hardt skadet mann. Han blir kjørt til sykehuset, mens hun blir arrestert siktet for ugjerningen. Hva har skjedd?

Slik starter etterforskningen mot Marit. Politiet sitter med flere spørsmål enn svar, og de har en lang vei foran seg for å nøste opp i hva som faktisk skjedde den natten. I dette underkapitlet skal vi gi deg en innføring i hvordan politiet etterforsker straffbare forhold.


Innledning

Påtalemyndigheten er pålagt å følge reglene i straffeprosessloven. Den bidrar med regler for

  1. hvordan etterforskningen skal foregå og hva politiet har lov til å gjøre underveis,
  2. hvilke rettigheter partene har i saken,
  3. hvordan rettssaken skal forløpe seg, og
  4. hvilke muligheter partene har til å anke og gjenåpne.

I tillegg er politiet pålagt å følge politiloven og politiinstruksen. De gir mer detaljerte regler for hvordan politiet skal gjennomføre straffeprosessloven i praksis.


Hva gjør du hvis du opplever noe straffbart?

Opplever du noe straffbart må forholdet anmeldes til politiet. Mener politiet det er rimelig grunn til å undersøke om noe straffbart har skjedd, er de pliktig til å etterforske saken uavhengig av om du velger å anmelde forholdet eller ikke. Det er kjent som offentlig påtale. Politiet er pliktig til å anmelde alle lovbrudd, men kan velge å la være om strafferammen er 2 år eller lavere, og hensynet til allmennheten ikke tilsier at det bør tas ut påtale. Kroppskrenkelser – som har en strafferamme på inntil 1 års fengsel – trenger for eksempel ikke å bli etterforsket så lenge fornærmede ikke anmelder forholdet. Mener påtalemyndigheten at det ikke har skjedd noe straffbart, kan de henlegge saken uten å sette i gang etterforskning.