Samtidig som politiet innhenter fysiske og tekniske bevis, vil de foreta avhør med fornærmede, mistenkte eller siktede, og andre vitner i saken. Avhørene kan gi politiet viktig informasjon i å avdekke hva som har skjedd og om det har forekommet noe straffbart. Avhøret med Marit var for eksempel helt essensielt for at politiet skulle forstå hva som skjedde natt til lille julaften oppe på Dovrefjell i Gudbrandsdalen:
I avhør med politiet innrømmer Marit å ha knivstukket Kjell. Hun hadde lenge ønsket å skille seg fra ektemannen sin. Da hun for noen år siden tok opp temaet med ham, opptrådte Kjell svært truende overfor henne. Marit hevder å ha blitt utsatt for både fysisk og psykisk vold av Kjell, deriblant trusler om falskt å anklage henne for å utsette barna for vold. Slik ville hun miste omsorgsretten til dem om hun skilte seg fra ham. Det hele toppet seg natt til lille julaften. Da hadde familien reist opp på hytta for å feire jul. Etter at barna hadde lagt seg begynte de å krangle på ny. Ting ble kastet veggimellom, før Marit til slutt fant frem kniven og stakk Kjell i ryggen. Hun angret med det samme og ringte til ambulansen, som fikk fraktet ham til Innlandet sykehus. Hun hevder ugjerningen ble gjort i nødverge fordi hun over lengre tid hadde blitt utsatt for vold. Drapet på Kjell så hun som eneste utvei. Marit erkjenner de faktiske forhold – altså at hun drepte Kjell – men erkjenner ikke straffskyld.
Når politiet oppretter en sak i straffesaksregisteret STRASAK, vil de samtidig gi partene status som enten
- fornærmet: Personen som er utsatt for det straffbare forholdet
- mistenkt: Personen som politiet mistenker har gjennomført ugjerningen
- siktet: Politiet erklærer personen for siktet eller gjennomfører generelle tvangsmidler mot den mistenkte, enten ved pågripelse, ransaking eller beslag i ting
- vitne: Personer som muligens har vært vitne til det straffbare forholdet. Har ikke politiet holdepunkter for å si hvem som er fornærmet eller mistenkt i saken, vil begge få status som vitner frem til politiet har gjennomført ytterligere etterforskningsskritt
Hvilken status du har i saken vil ha betydning for om du er pliktig til å avgi forklaring eller ei.
Personen som er mistenkt eller siktet i saken er ikke pliktig til å forklare seg, hverken til politiet eller i retten. Velger den antatte gjerningspersonen å forklare seg for politiet eller domstolen er han eller hun ikke pliktig til å forklare seg sannferdig, men vil likevel oppfordres til å snakke sant. Innrømmer den mistenkte å ha gjort den straffbare handlingen, skal politiet spørre om personen innrømmer skyld. Erkjennes det skyld kan saken pådømmes med tilståelsesdom. Det er en raskere prosessform som benyttes hvis det er gitt uforbeholden tilståelse i saken som i tillegg styrkes av andre opplysninger. Nekter siktede å svare på spørsmål i retten eller velger å forklare seg med forbehold, skal domstolen opplyse vedkommende om at det vil kunne tale mot ham eller henne når de skal rådslå om skyldspørsmålet.
Fornærmede vil bli behandlet som et vitne i saken, og underlegges de samme forklaringspliktene som andre vitner. Vitner er ikke pliktig til å forklare seg for politiet, men har vitneplikt i retten. Det vil si at de plikter å møte for domstolene om de blir innkalt, og må forklare seg sannferdig i retten. Uriktig forklaring kan straffes med bot eller fengsel inntil 2 år. Noen vitner er likevel unntatt vitneplikten:
- Ektefellen til siktede.
- Foreldrene, barna og søsknene til siktede.
- Svoger eller svigerinne til siktede, altså personen som en av søsknene dine er gift med.
Vitner som ikke har vitneplikt kan velge om de vil avgi forklaring. Det skal de gjøres oppmerksom på av retten, og deres avgjørelse kan ikke overprøves av noen. Fornærmede eller vitner under 12 år har alltid vitneplikt og må forklare seg for retten. I volds- eller seksuallovbruddsaker gjennomføres ikke avhør av vitner under 16 år i retten, men i et tilrettelagt avhør hos Statens Barnehus.
Vitner kan nekte å svare på spørsmål som utsetter dem selv eller andre i nær relasjon for straff. Dette er personer som ville vært unntatt vitneplikten om vitnet selv ble siktet.