E3: Tvangsmidler

Til slutt har påtalemyndigheten mulighet til å gjennomføre tvangsmidler mot den mistenkte. Er du mistenkt i en straffesak har politiet myndighet til å gripe inn i privatlivet ditt, enten ved

  1. Generelle tvangsmidler: Pågripelse, fengsling, ransaking, utlevering og beslag i ting.
  2. Spesielle tvangsmidler: Besøksforbud, oppholdsforbud, beslag i formue.
  3. Skjulte tvangsmidler: Overvåkning, teknisk sporing, avlytting, dataavlesning.

Hvis påtalemyndigheten pågriper deg, ransaker boligen din, får deg utlevert fra Polen til Norge eller beslaglegger mobilen eller datamaskinen din, vil din status i saken automatisk endres fra mistenkt til siktet. Det skjer ikke hvis det gjennomføres spesielle eller skjulte tvangsmidler mot deg. Besøks- eller oppholdsforbud er preventive tvangsmidler som skal sikre at straffbare handlinger ikke blir begått, mens overvåkning eller avlytting er etterforskningsskritt politiet gjennomfører for å kartlegge om du har gjort noe straffbart.

Før tvangsmidler kan benyttes, må påtalemyndigheten vurdere 2 ting:

  1. Er det tilstrekkelig grunn til å foreta inngrepet?
  2. Er inngrepet forholdsmessig?

Det må med andre ord tas en helhetsvurdering av om tvangsmidlene er hensiktsmessig å gjennomføre, og om inngrepet går for langt ut fra hvilken sak politiet har mot deg. Politiet kan for eksempel ikke ta beslag i datamaskinen din fordi du har oppført deg truende overfor andre mens du ute er på byen. Det har de ikke tilstrekkelig grunn til å gjøre, og inngrepet er heller ikke forholdsmessig ut fra overtredelsen. Men det kan være aktuelt for politiet å gi deg oppholdsforbud i Oslo sentrum frem til kl. 8 neste dag.

Ved mer alvorlige tvangsmidler – slik som ved pågripelse, ransaking og overvåkning – kreves det skjellig grunn til mistanke for at påtalemyndigheten skal gripe inn i privatlivet ditt. Det holder ikke at politiet mener inngripen er tilstrekkelig. Det må være

  1. rimelig god grunn for at tvangsmidlet gjennomføres,
  2. mistanken mot deg må være velbegrunnet, og
  3. det må være sannsynlighetsovervekt for at du har begått den straffbare handlingen.

Pågripelse og fengsling

Pågripelse og fengsling trenger en litt grundigere redegjørelse enn de andre tvangsmidlene. 2 fremtredende spørsmål må besvares om påtalemyndigheten ønsker å arrestere deg:

1. Hva skal til for at politiet kan pågripe meg?

Det kreves noe mer enn bare skjellig grunn til mistanke for at politiet kan pågripe deg. Først og fremst er det bare straffbare handlinger som kan gi fengsel i 6 måneder eller mer som gir grunnlag for pågripelse. I tillegg må pågripelsen gjøres fordi påtalemyndigheten er redd for at du

  1. vil stikke av: Unndra straffeforfølgning eller fullbyrdelse av straff
  2. forspille bevis i saken: Fjerne spor eller påvirke vitner eller andre medskyldige
  3. gjøre nye straffbare handlinger: Begå straffbare handlinger som kan gi høyere straff enn 6 måneder

Du kan også ønske å bli fengslet selv. Det er ofte aktuelt hvis du er redd for å bli utsatt for represalier fra andre etter å ha gjennomført en straffbar handling.

I noen saker kan politiet pågripe deg selv om de ikke frykter du vil stikke av, forspille bevis eller gjøre noe straffbare handlinger. Da må du mistenkes for

  1. lovbrudd som kan gi fengsel i 10 år eller mer, eller forsøk på et slikt lovbrudd, eller
  2. grov kroppskrenkelse eller grov kroppsskade.

I slike saker kreves det mye mer enn bare skjellig grunn til mistanke. Det må være veldig stor sannsynlighet for at du er skyldig. Påtalemyndigheten må ikke være overbevist om at du kommer til å bli dømt av retten, men de må være rimelig sikre på at de har arrestert riktig gjerningsperson.

Blir du tatt på fersk gjerning, enten under selve handlingen eller like etterpå, kan politiet pågripe deg uavhengig av strafferammen i saken. Så lenge det ikke er særlig påkrevd ut fra sakens karakter og alvorlighetsgrad bør politiet avstå fra å pågripe personer under 18 år.

2. Hvor lenge kan påtalemyndigheten holde meg fengslet?

Frihetsberøvelse er det strengeste inngrepet påtalemyndigheten kan gjennomføre. Normalt er det bare en rettskraftig dom fra domstolene som kan gi grunnlag for å sette deg i fengsel. Politiet har likevel hjemmel til å holde deg fengslet i maks 3 dager uten kjennelse fra retten. Tidligere var kravet at du skulle bli fremstilt for retten senest dagen etter pågripelsen. I et ønske om å redusere antall varetektsfengslinger, økte Stortinget fristen til senest den tredje dagen. Det ga politiet mulighet til å gjennomføre mer omfattende etterforskning i dagene etter pågripelsen, for slik å redusere varetektsfengslinger med grunnlag i bevisforspillelsesfare. Det er likevel et krav at du skal fremstilles for domstolene snarest mulig. Tingretten vil vurdere om det er grunnlag i saken til å varetektsfengsle deg. Kravet til varetektsfengsling er oppfylt hvis det fortsatt er en reell frykt for at du vil stikke av, forspille bevis i saken eller gjøre nye straffbare handlinger. Du vil også varetektsfengsles om du har gjort en grov straffbar handling som du med stor sannsynlighet er skyld i.

Hvis tingretten kommer frem til at du skal varetektsfengsles, settes det en tidsfrist for hvor lenge du skal fengsles. Domstolene har ikke lov til å fengsle deg lenge av gangen. Fristen skal være så kort som mulig og skal helst ikke overstige 4 uker. Er du under 18 år skal ikke varetektsfengslingen overstige 2 uker. Bare unntaksvis, når etterforskningen er svært komplisert og tidkrevende, kan domstolene sette en lengre frist. Har rettssaken startet mens du sitter i varetekt, kan påtalemyndigheten holde deg fengslet frem til dommen er avsagt.

Er det en reell mulighet for at du kan forspille bevis om du har kontakt med omverdenen, kan domstolene sette 4 restriksjoner til hvordan soningen skal foregå:

  1. Brev og besøk: Kontroll eller forbud mot å motta brev eller besøk
  2. Aviser, TV, internett og radio: Begrense adgangen din til å lese aviser, se på TV etc.
  3. Delvis isolasjon: Får ikke lov til å ha samvær med bestemte innsatte i fengslet
  4. Fullstendig isolasjon: Får ikke lov til å ha samvær med andre innsatte i det hele tatt

Fullstendig isolasjon er i strid med barnekonvensjonen og kan ikke benyttes mot personer under 18 år. Det finnes likevel alternativer til pågripelse og varetektsfengsling. Anses pågripelse som for inngripende ut fra sakens karakter og alvorlighetsgrad, kan påtalemyndigheten velge å

  1. løslate deg mot at du
    1. lover å fremstille deg for politiet til bestemte tider
    2. lover ikke å forlate hjemmet ditt eller andre oppholdssteder
    3. leverer pass, førerkort, sjøfartsbok etc.

Er det uforholdsmessig å fengsle deg kan domstolene også velge å løslate deg på samme måte som ovenfor, eller

  1. løslate deg mot at noen stiller sikkerhet for deg ved kausjon, deponering eller pantsettelse. Stikker du av mister kausjonisten pengene som er innbetalt.
  2. plassere deg på institusjon eller i en kommunal bolig.

Visste du at …

… politiet arresterte 36 217 personer i 2017?

20 382 av disse ble plassert i varetekt, ifølge politiets årsrapport fra 2017. Det er veldig få barn som blir arrestert (366 – ca. 1 %), og de sitter vanligvis ikke mer enn 12 timer i arresten (239).