For å opprettholde ro og orden i samfunnet har vi bestemt at noen handlinger skal være straffbare. Det vil si at vi har gitt staten myndighet til å sette oss i fengsel om vi bryter loven. Lovene vi bryter må være forbundet med straffereaksjoner. Du blir for eksempel ikke satt i fengsel bare fordi du bryter en avtale med naboen. Men hvis underskriften til naboen er forfalsket, har samfunnet bestemt at dette er en straffbar handling som kan straffes med fengsel inntil 2 år.
Slik definerte strafferettens far, Johs Andenæs, straff for over 50 år siden:
Straff er et onde som staten tilføyer en lovovertreder på grunn av lovovertredelsen, i den hensikt at han skal føle det som et onde.
Et onde: Straff er altså et onde som samfunnet gir forbrytere som gjør noe straffbart. Det skal ikke lønne seg å bryte loven.
Føles som et onde: I tillegg må straffen føles som et onde. Det er ikke noe poeng å gi en rik person 45 000 kroner i bot for fyllekjøring. Reaksjonsformen er så lav at risikoen er høy for at rikingen vil kjøre i fylla igjen. Hvis samfunnet ønsker å redusere antall fyllekjøringer, må konsekvensene for å overtre vegtrafikkloven gjenspeiles i reaksjonsformen. Fremfor å gi fyllekjørere en fast bot som er lik for alle, har staten valgt å gi bøter ut fra inntektsnivået til forbryteren. Det er en av flere måter staten kan medvirke til at straffen føles som et onde for den som har brutt loven.
For at myndighetene kan gripe inn en borgers rett til frihet, må de ha hjemmel til det i loven. Det står i Grunnloven § 113, og kalles i jussen for legalitetsprinsippet:
Myndighetenes inngrep overfor den enkelte må ha grunnlag i lov.
Selv om handlingen er straffverdig – altså at det burde være ulovlig – må du kunne se i loven at handlingen er straffbar. Det fikk påtalemyndigheten (politiet, politijuristene og aktor) erfare i piratdekoderdommen fra 1994:
Høyesterett har talt | Piratdekoderdommen (Rt. 1994 s. 1610)
To menn hadde produsert og solgt piratfilter til dekodere. Piratfilteret fjernet støyimpulsene som betalingskanalene var beskyttet med, og gjorde det mulig for folk å få inn TV1000 selv om de ikke hadde betalt for kanalen. Selve ideen til piratfilteret hadde de fått fra et teknisk ukeblad. Før de ble tatt av politiet hadde de solgt 123 piratfiltre for 350 kroner stykket. Påtalemyndigheten mente forholdet var straffbart, og tok ut tiltale med grunnlag i denne lovteksten i straffeloven:
”… den som uberettiget skaffer seg adgang til data eller programutrustning som er lagret eller som overføres ved elektroniske eller andre tekniske hjelpemidler.”
De tiltalte var av en annen oppfatning: Det de hadde gjort var ikke straffbart. Det står ikke i loven at det å gi adgang til TV-signaler er ulovlig. Tingretten dømte dem, og mente begrepet ”data” måtte tolkes slik at det blant annet rammet TV-signaler. Nå var det opp til Høyesterett å vurdere hvem av partene som hadde forstått loven riktig.
Høyesterett var også delt i om handlingen var straffbar. Dommen ble avsagt under dissens, tre mot to:
Mindretallet var enige med tingretten. De mente det måtte være helt naturlig at TV-signaler ble rammet av begrepet ”data”. Poenget med loven er å beskytte innholdet i elektroniske medier. Om dataene sendes til PC-en eller TV-en har ingen betydning.
Flertallet på sin side var ikke enige i denne tolkningen. Det er ikke naturlig at TV-signaler skal tolkes inn under begrepet ”data”. Data er ment å dekke informasjon som er lagret eller overført ved hjelp av PC-er eller andre tekniske midler. I tillegg er formålet med paragrafen å straffe forbrytere som forstyrrer alminnelig fred og orden, ikke vinningsforbrytere som ønsker å tjene penger på ulovlige tjenester. Selv om handlingen er straffverdig, ville det blitt for fjernt å tolke TV-signaler inn i dette begrepet. Skal piratfiltre være straffbart, må loven endres.
Det gjorde også Stortinget. Året etter laget de en ny paragraf i straffeloven som gjorde produksjon og salg av piratdekodere og piratfiltre straffbart.
Strafferett er delt inn i 2 rettsområder:
- Strafferetten: Handlingene som er straffbare. Området er delt i 3:
- Ansvarslæren: Vilkårene som må være oppfylt for å straffe noen.
- Reaksjonslæren: Straffen du får for å bryte loven.
- Fullbyrdelseslæren: Selve gjennomføringen av straffen.
- Straffeprosessen: Gjennomføringen av straffesaker. Fra etterforskning til dom.
Enkelt forklart gir strafferetten regler om hvilke handlinger som er straffbare og hvilken straff du får for å bryte loven, mens straffeprosessen bidrar med spillereglene som politiet, forsvarer og domstolene må forholde seg til når straffesaken etterforskes og skal gå for retten.
Visste du at …
… politiet mottok 319 282 anmeldelser i 2017?
Tyveri og andre vinningslovbrudd skiller seg veldig ut og står for 31,9 % av anmeldelsene (101 895). Andre mye anmeldte lovbrudd er
2. Trafikkforseelser: 17,1 %, 54 675
3. Narkotikalovbrudd: 11,5 %, 36 785
4. Voldslovbrudd: 10,2 %, 32 540