Kroppskrenkelse eller kroppsskade
For å vise deg hvordan påtalemyndigheten kommer frem til hvilket straffebud de skal bruke, skal vi gjennomgå reglene for kroppskrenkelse og kroppsskade. Tidligere het de samme straffebudene legemsfornærmelse og legemsbeskadigelse, men da den nye straffeloven trådte i kraft i 2015 ønsket Stortinget å forenkle begrepene.
Kroppskrenkelse og kroppsskade tar begge for seg vold mot en annen person. Hvilke av straffebudene aktor tar ut tiltale for avhenger av hvilken type vold som ble utført, og hvor alvorlig handlingene har vært.
Du har utøvd kroppskrenkelse hvis du har
- utøvd vold mot en annen, eller
- på annen måte krenker personen fysisk.
Hvis du slår, sparker, skaller, klyper eller lugger en annen har du utøvd vold. Om volden er kraftig nok til å rammes av straffebudet, vil avhenge av hvor voldsom handlingen har vært, og om den har vært særlig krenkende overfor den andre. Du trenger heller ikke være nær personen for å dømmes for kroppskrenkelse. Kaster du stein eller snøball på noen, eller kjører ned personen med bil eller sykkel, kan straffebudet benyttes. Det er ikke like klart hva som ligger i begrepet å krenke noen fysisk. Litt forenklet kan vi si at om du fremmer ubehag mot sansene til den andre, kan straffebudet være overtrådt. Hvis du for eksempel spytter på noen i ansiktet, blender noen med et skarpt lys, utsetter den andre for en motbydelig lukt, gir de et brekkmiddel, eller beføler eller kysser en annen uten samtykke, kan kroppskrenkelse benyttes som straffebud. Sistnevnte kan også være en seksuell krenkelse og rammes av seksuallovbruddene. Det er med andre ord ikke noe krav til at den andre personen må være utsatt for smerte eller fysisk ubehag for at du skal dømmes for kroppskrenkelse.
Det stiller seg helt annerledes ved kroppsskade. Kroppsskade er utøvd hvis du har
- skadet en annens kropp eller helse,
- gjort en annen fysisk maktesløs, eller
- gjort personen bevisstløs eller satt ham eller hun i en liknende tilstand.
Ikke alle skader faller inn under kroppsskade. Småskader, slik som et blåmerke eller en liten rift i huden, vil pådømmes som kroppskrenkelse. I vurderingen av om en skade er en kroppsskade eller kroppskrenkelse, skal det legges vekt på skadens omfang, varighet og lokalisering:
Omfang: Må fornærmede hos legen for behandling, eller har personen flere småskader som til sammen tilsier at skadeomfanget er stort, dømmes du for kroppsskade. Påføres den andre en bruddskade, vil skaden alltid være en kroppsskade selv om den skulle leges over tid. Det samme er tilfellet om du slår ut en melketann som uansett vil vokse ut på ny. Ved sårskader vil særlig størrelsen på såret være av betydning for om skaden er en kroppsskade eller kroppskrenkelse.
Varighet: Slås det mot noen over lengre tid, kan det gjøre voldshandlingen til en kroppsskade selv om personen bare blir utsatt for små skader.
Lokalisering: Hvor du har påført den andre en skade vil ha stor betydning for om skaden er en kroppsskade. Skadepotensialet er større hvis du slår noen i hode enn i armen. Slag mot hode kan til og med bli regnet som forsøk på drap om skadeomfanget er stort nok. Ved store skader er ikke lokaliseringen så viktig. De er uansett å regne som kroppsskader. Har du utsatt noen for mindre skader, vil lokaliseringen og antall småskader være utslagsgivende.