Alle som er en del av en straffesak har rettigheter som påtalemyndigheten og domstolene må ivareta. Hvilke rettigheter du har avhenger av statusen din i saken.
1. Fornærmet eller etterlatt
Har du status som fornærmet har du rett til å være til stede når straffesaken skal opp for domstolene, også når saken går for lukkede dører. I noen svært alvorlige saker har fornærmede krav på gratis bistandsadvokat. Bistandsadvokaten skal se til at fornærmedes rettigheter blir ivaretatt og at vedkommende får tilgang på informasjon i saken. Det gis tilgang på gratis bistandsadvokat i saker som angår:
- tvangsekteskap og menneskehandel
- mishandling i nære relasjoner, kjønnslemlestelse og voldtekt
- seksuell handling eller omgang med barn under 16
- incest eller seksuell omgang med andre nærstående
I tillegg har fornærmede krav på gratis bistandsadvokat hvis det er grunn til å tro at han eller hun vil få betydelige skader – enten fysisk eller psykisk – som følge av den straffbare handlingen. Hva som anses å være betydelig vil vurderes konkret i hver enkelt sak.
Etterlatte kan også ha krav på gratis bistandsadvokat. Foreldre som har mistet et barn under 18 år etter å ha blitt utsatt for en straffbar handling, har krav på bistandsadvokat. I andre saker der noen er død som følge av en straffbar handling, har etterlatte krav på gratis bistandsadvokat hvis særlige forhold tilsier at det er behov for det. I vurderingen skal domstolene legge til grunn sakens karakter og alvorlighetsgrad, hvilket forhold de etterlatte hadde til den avdøde, og om det er behov for bistand i denne saken. Retten har også anledning til å oppnevne gratis bistandsadvokat i andre saker. Det vil bero på en skjønnsmessig vurdering av domstolene, og er særlig aktuelt i alvorlige straffesaker eller der hensynet til de berørte bør ivaretas av en advokat.
Så lenge det ikke er til skade for etterforskningen har fornærmede og etterlatte krav på å få innsyn i dokumentene i saken. Fornærmede eller etterlatte regnes ikke som part i saken, og kan derfor ikke anke avgjørelsen til lagmannsretten eller Høyesterett. Det er bare påtalemyndigheten og tiltalte som har mulighet til å anke.
2. Siktet eller tiltalt
Selv om du er siktet eller tiltalt i en straffesak har du fortsatt krav på helt grunnleggende rettigheter. I korte trekk har du:
- krav på å bli antatt som uskyldig til det motsatte er bevist etter loven
- rett til å bistås av en gratis forsvarer etter eget valg, fra etterforskningen starter til saken eventuelt skulle ende opp for domstolene
- krav på forsvarer under hovedforhandlingen i retten. Det gjelder likevel ikke for saker som angår
- kjøring i ruspåvirket tilstand eller kjøring uten gyldig førerkort
- saker der du er blitt gitt et forelegg, f.eks. en fartsbot
- inndragning av førerkort, båtførerbevis etc.
- rett til å få innsyn i saksdokumentene
- rett til (og plikter) å være til stede når domstolene skal behandle straffesaken din
- rett til å uttale deg i saken, men også nekte å forklare deg om du ikke vil det
- rett til å føre bevis i saken og avhøre vitner, på lik linje med påtalemyndigheten
- rett til erstatning av staten hvis du blir frifunnet, forfølgningen blir innstilt, eller er blitt pågrepet eller fengslet i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjonen
- rett til vern mot ny straffesak om du er blitt frifunnet for det straffbare forholdet i retten. Saken kan likevel gjenåpnes under spesielle omstendigheter.
- rett til å anke saken til lagmannsretten eller Høyesterett
- rett til å begjære saken gjenåpnet
Mange av rettighetene til siktede er også nedfelt i Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). Enhver som er siktet eller tiltalt har for eksempel krav på en rettferdig rettergang. Det innebærer at domstolene må opprettholde presumsjonen om at siktede er uskyldig inntil det motsatte er bevist, og at siktede gis adgang på helt grunnleggende minsterettigheter underveis i etterforskningen og mens rettssaken pågår.
3. Mistenkt
Er du mistenkt i en straffesak har du mer begrensede rettigheter enn om politiet sikter deg for det straffbare forholdet. En mistenkt har for eksempel ikke krav på gratis forsvarer, men kan bistås av en for egen regning. På samme måte som siktede har du krav på å bli behandlet som uskyldig inntil det motsatte er bevist, ha innsyn i saksdokumentene, og nekte å forklare deg om du ikke vil det. Det er påtalemyndighetens oppgave å bevise skyld. Du har ingen plikt til å bidra med opplysninger i saken som kan hjelpe politiet med å finne deg skyldig. Det er kjent som selvinkrimineringsvernet.
Den viktigste rettigheten du har som mistenkt er at du kan gå til retten å kreve at det gjennomføres tiltak i saken som avkrefter mistanken mot deg. La oss si du er mistenkt for å ha slått ned noen på byen. Du vet imidlertid om et vitne som kan avkrefte at du i det hele tatt var til stede da slåsskampen fant sted. Hvis politiet ikke ønsker å ettergå opplysningene dine, kan retten sette i gang sine egne rettergangsskritt om de mener opplysningene til vitnet er egnet til å avkrefte mistanken mot deg.