Det første du må være klar over er at medvirkning til en straffbar handling straffes på lik linje med den som utfører handlingen:
En venninne av Marit ga henne kniven noen dager i forveien, i visshet om at den skulle brukes til å drepe Kjell.
Hun vil kunne straffes for medvirkning til drap. Selv om straffeloven ikke opererer med en slik inndeling, kan vi noe forenklet si at vi har 3 medvirkningsformer:
1. Fysisk medvirkning: Den mest vanlige formen for medvirkning er der du fysisk medvirker til at den straffbare handlingen blir utført. Du kan for eksempel bidra med
- Middelet: Du gir gjerningspersonen våpenet som personen dreper offeret med
- Stedet: Du stiller leiligheten din til disposisjon til noen som skal voldta offeret
- Offeret: Du holder offeret nede mens gjerningspersonen forgriper seg på personen
2. Psykisk medvirkning: Du har også medvirket til en straffbar handling hvis du oppmuntrer en annen til å gjøre noe straffbart. Psykisk medvirkning må imidlertid avgrenses mot ytringsfriheten – din rett til å uttale deg om ting. Det er likevel klart at ytringen din er straffbar hvis du har styrket eller fremkalt en motivasjon hos gjerningspersonen til å utføre den straffbare handlingen. Et eksempel på psykisk medvirkning fikk vi nylig i mediene. En mann i 20-årene fra Sandnes drepte sin far natt til lille julaften 2018 etter å ha blitt oppmuntret til å gjennomføre drapet i et anonymt nettforum. Hvis politiet klarer å identifisere deltakerne i nettforumet, risikerer de å bli dømt for medvirkning til drap.
3. Passiv medvirkning: En noe mer omdiskutert medvirkningsform er passivitet:
Du blir tilskuer til at en gutt blir banket opp på gata.
Kan du dømmes for passiv medvirkning hvis du ikke griper inn eller ringer politiet? Det kan du som utgangspunkt ikke. Men du kan dømmes for medvirkning hvis du hadde en tilknytning til gutten som tilsier at du burde bryte inn i slåsskampen. Det gjelder særlig hvis du har et ansvar som lærer eller er mor eller far til barnet som blir banket opp. 3 vilkår må være oppfylt for at du kan dømmes for passiv medvirkning:
- Mulighet til å hindre handlingen: Du kan forhindre at gutten blir banket opp.
- Tilknytning til personen: Du har profesjonsansvar som lærer, eller omsorgsansvar som forelder til barnet som blir banket opp.
- Rimelig handlingsalternativ: Det er mulig å opptre på en annen måte enn passivt å se at barnet blir banket opp.
Det er ingen enkel vurdering å bedømme om noen har medvirket passivt til en straffbar handling. Det kan for eksempel være at gutten blir banket opp av en hel gjeng med mennesker. Ved å gripe inn risikerer du å bli banket opp selv. Du må likevel være klar over at du har en generell plikt til å avverge straffbare handlinger.
Visste du at …
… du har en avvergingsplikt?
Overværer du en straffbar handling, eller anser det som sannsynlig at en straffbar handling vil bli begått, har du en plikt til å anmelde forholdet til politiet eller prøve å avverge den straffbare handlingen på annen måte. Unnlater du å gjøre det risikerer du bot eller fengsel inntil 1 år. Du har ingen anmeldelsesplikt for straffbare handlinger som allerede er begått og hvor følgen er inntrådt.
Anmeldelsesplikt 1: Du ser gutten blir banket opp
Anmeldelsesplikt 2: Du ser gjengen er i ferd med å gå inn i skolegården, bevæpnet med kniv og balltre
Ikke anmeldelsesplikt: Du ser gutten sittende på en benk, svært forslått etter å ha blitt banket opp
Anmeldelsesplikt 3: Du ser gutten sittende på benken etter å ha blitt banket opp. Han forteller deg at det er stor fare for at guttene vil komme tilbake å banke ham opp på ny
Medvirkning kan bare straffes enten forut for den straffbare handlingen, eller samtidig som den straffbare handlingen blir begått. Bistår du gjerningspersonen etter at drapet er gjennomført straffes du vanligvis ikke for medvirkning. Din bistand kan likevel straffes på andre måter, slik som ved motarbeidelse av etterforskningen eller bistand til flukt.