Hvis du forsøker å gjøre en straffbar handling uten å gjennomføre den, kan du straffes for selve forsøket. Det gjelder forsøk på lovbrudd som har en strafferamme på ett år eller mer. Her må vi likevel sondere mellom hva som er straffbart forsøk og hva som er straffri forberedelse. Foruten det å planlegge terror eller inngå avtale om drap med andre, er det det lov å forberede en straffbar handling. Handlingen din blir straffbar når den går over fra et forberedende stadium til selve forsøket. Nøyaktig hvor denne grensen går er ikke enkel å sette i praksis, men vil avhenge av om du har overtrådt 2 vilkår:
- Fullbyrdelsesforsett: Du ønsker å gjennomføre. Uaktsomhet holder ikke.
- Foretar deg noe som leder til utføringen: Du trer ut av forberedelsen og inn i selve forsøket ved å gjøre en bestemt handling.
La oss få litt hjelp av Høyesterett, som gjennom to parykkdommer viste hvordan grensen mellom straffri forberedelse og straffbart forsøk skal tas i praksis:
Høyesterett har talt | Parykk 1 (Rt. 1995 s. 17) og Parykk 2 (Rt. 1996 s. 766)
Parykk 1: Natt til fredag 8. September 1989 hadde en mann parkert sin Fiat Uno utenfor en nyoppstartet butikk som drev i samme bransje som ham selv. Det hadde nylig vært to branner i lokalet, og snart skulle han tenne på en tredje. I baksetet på bilen lå det en kanne med bensin som han hadde planer om å tømme i lokalet, for så å tenne på med fyrstikker han hadde i lommen. Før han valgte å slå til, rekognoserte han området forkledd med en parykk på hodet. Flere vitner la merke til mannen og mente oppførselen hans var så mistenkelig at de valgte å ringe politiet. De ble møtt av en åpen bakdør på bilen hvor kannen med bensin ble funnet. På bakgrunn av to tidligere branner i området, sammenholdt med en rimelig dårlig forklaring på hvorfor han befant seg her kl. 04:15 om natten forkledd med parykk på hodet, ble mannen arrestert siktet for forsøk på skadeverk.
Det var liten tvil for tingretten og lagmannsretten at mannen hadde et ønske om å fullbyrde handlingen ved å tenne på lokalet. Spørsmålet som Høyesterett skulle vurdere var om mannen hadde foretatt seg noe som direkte ledet til påtenningen. Det mente de han ikke hadde gjort. Det var fortsatt en stor psykologisk forskjell mellom det mannen hadde gjort, og det som fortsatt gjenstod. Han hadde forberedt ugjerningen, men det gjenstod fortsatt både fysiske og psykiske handlinger før lokalet var påtent. Han måtte først skaffe seg adgang til lokalet, helle bensin utover gulvet, og til slutt tenne på. Han gikk heller ikke direkte videre til å gjennomføre handlingen etter at han hadde parkert bilen sin. Mannen befant seg fortsatt i den straffrie forberedelsesfasen og kunne ikke dømmes for forsøk på skadeverk.
Året etter avsa Høyesterett en liknende avgjørelse med motsatt utfall:
Parykk 2: To personer hadde i desember 1994 parkert bilen sin utenfor personalinngangen til et kjøpesenter. De hadde begge maskert seg, hvorpå den ene av dem hadde sminket seg og tatt på seg en parykk. Bevæpnet med tåregass og en uladd avsagd hagle, hadde de planer om å late som de hadde problemer med motoren på bilen. I samme øyeblikk som den ansvarlige lederen for kjøpesenteret kom dem til unnsetning, ville de overrumple ham og tvinge lederen til å åpne safen som inneholdt dagens omsetning. Så langt kom ikke ranerne. De ble oppdaget av en politipatrulje som var på en rutinemessig kontroll rundt bygget, og pågrep dem for forsøk på ran.
Høyesterett fastslo at saken ikke var ulik parykkdommen de hadde avsagt året før, men var likevel annerledes på 2 områder:
- Ranet var nært forestående. Lederen av kjøpesenteret kunne kommet ut når som helst. Det var bare tilfeldigheter som førte til at ranet ikke ble gjennomført. Det var heller ingenting som tilsa at ranerne ville avbryte forsøket ved å trekke seg tilbake.
- Veldig liten psykologisk forskjell mellom det som var gjort og det som gjenstod.
Høyesterett var ikke i tvil. Ranerne befant seg ikke lengre i den straffrie forberedelsen. Grensen for forsøk var overskredet, og de ble dømt for forsøk på ran.