Noen ganger kan gjerningspersonen begå flere forbrytelser, enten
- i én og samme handling: Kroppsskade som fører til død
- flere forbrytelser etter hverandre: Slår ned to personer innenfor et kort tidsrom
Hvordan domstolene velger å se på forbrytelsene – enten isolert eller i sammenheng – vil kunne ha stor betydning for strafferammen i sakene. En raner som raner en bank og i fluktprosessen slår ned en forbipasserende på gaten, kan få strengere straff om domstolene ser hendelsene i sammenheng fremfor som to separate hendelser. En nasker som gjennomfører flere naskeri etter hverandre, kan bli dømt for tyveri hvis hendelsene blir vurdert under ett.
Det kan altså oppstå et sammenstøt mellom forbrytelser og straffebud som gjør at de konkurrerer mot hverandre om å bli valgt som grunnlag for dine straffbare handlinger. Det kan foregå på 2 måter:
1. Idealkonkurrens er en slags tenkt konkurranse mellom straffebudene, der ett straffbart forhold rammes av flere straffebud. I strafferetten er det et underliggende prinsipp at gjerningspersonen ikke kan dømmes mer enn én gang for det samme straffbare forholdet. Hvilket straffebud skal så anvendes? Se for deg følgende:
Du blir slått i ansiktet av samboeren din på åpen gate. Hendelsen blir sett av vitner som tilkaller politiet. I avhør med deg får politiet vite at du har blitt mishandlet av samboeren din i flere år. Andre bevis i saken bidrar med å styrke mistanken mot siktede om at du er blitt utsatt for vold i nære relasjoner.
Her blir det et spørsmål om påtalemyndigheten skal ta ut tiltale for kroppskrenkelse eller vold i nære relasjoner. Så lenge straffebudene tar sikte på å beskytte de samme interessene, skal påtalemyndigheten ta ut tiltale for den mest alvorlige forbrytelsen. Vold i nære relasjoner og kroppskrenkelse er begge straffebud som angår vold, og beskytter dine interesser på samme måte. Siden vold i nære relasjoner har en høyere strafferamme, er det mest nærliggende å ta ut tiltale under dette straffebudet.
Men hva hvis du er blitt utsatt for en forbrytelse som rammer flere forhold samtidig?
Se for deg at en 11 år gammel gutt blir voldtatt av en av sine foreldre.
Dette er én straffbar handling, men som rammes av 3 ulike straffebud:
- Voldtekt: Forbud mot ufrivillig seksuell omgang
- Voldtekt av barn under 14 år: Forbud mot seksuell omgang med mindreårige
- Incest: Forbud mot seksuell omgang med nær slektning i nedstigende linje (foreldre, besteforeldre, oldeforeldre)
Siden straffebudene beskytter ulike interesser – ufrivillig sex, mot mindreårig og nær slektning – vil gjerningspersonen bli dømt for alle straffebudene, selv om personen bare har utført én forbrytelse.
2. Realkonkurrens er en reell konkurranse mellom de straffbare handlingene, der det skal vurderes om gjerningspersonen har utført én eller flere forbrytelser. Som vi har sett ovenfor vil dette kunne gi utslag på strafferammen til forbryteren.
Om vi står overfor én eller flere forbrytelser, avhenger av hvilken nærhet de har i
- Tid: En person ble slått ned kl. 00:30. Kl. 01:20 kommer gjerningspersonen tilbake og dreper offeret. Det kan være tilstrekkelig nærhet i tid til å anse de straffbare handlingene som én forbrytelse.
- Sted: Personen ble først slått ned på et utested. Drapet skjedde hjemme hos offeret. Det taler for at det er snakk om to forbrytelser.
- Forsett: Gjerningspersonen hadde forsett om å skade personen på utestedet. Hjemme hos offeret har forsettet endret seg. Nå ønsker gjerningspersonen å drepe. Endring av forsett kan trekke i retning av at det er snakk om to forbrytelser.
Nedenfor har vi prøvd å vise deg hvordan konkurrens kan påvirke straffutmålingen:
Hvis retten vurderer forbrytelsene til å være to separate hendelser, skal gjerningspersonen også dømmes deretter. Det vil først utmåles en straff for kroppskrenkelse, før domstolene utmåler en straff for forsettlig drap. Det er nok også det mest aktuelle utfallet i vår sak. Høyesterett vurderte en tilnærmet lik sak i 1990, der offeret først ble banket opp for så å bli drept senere samme natt. Det ble ansett som to separate hendelser.
Ser domstolene hendelsene i sammenheng, skal gjerningspersonen straffes som om det er gjennomført én forbrytelse. Forbryteren vil bare bli dømt for det mest alvorlige lovbruddet. Slik professor Ståle Eskeland ville sagt det:
”Det mest alvorlige forholdet konsumerer det minst alvorlige.”
I vår sak vil gjerningspersonen bare bli dømt for forsettlig drap, ikke for selve kroppskrenkelsen. Slaget tidligere på natten vil likevel være et moment som trekker i retning av at gjerningspersonen bør få en strengere straff.
Ved å gjennomføre flere lovbrudd samtidig – enten det er ideal- eller realkonkurrens – kan fengselsstraffen øke med inntil det dobbelte. Den forhøyede straffen kan likevel ikke være mer enn 6 år, og aldri lengre enn 21 år for normal og forhøyet straff til sammen. Det samme kan domstolene gjøre om to separate forbrytelser er av samme karakter, for eksempel om det er begått to kroppskrenkelser. Slik kunne straffutmålingen sett ut om kroppskrenkelsen og drapet ble vurdert som ett felles hendelsesforløp: