I strafferetten opererer vi med 10 straffereaksjoner:
1. Påtaleunnlatelse: Selv om det anses bevist at du er skyldig, dropper påtalemyndigheten å ta ut tiltale i saken. Det vil si at selv om du ikke får noen straff, må du erklære deg skyldig. Du vil vanligvis få en prøvetid på 2 år. Gjennomfører du nye straffbare handlinger innenfor prøvetiden, vil du bli straffet for det påtaleunnlatelsen gjelder. Selv om saken skulle gå rettens vei, kan også domstolene velge ikke å gi deg noen straff:
- Straffeutmålingsutsettelse: Du får ikke noen straff, men gis prøvetid på 2 år
- Straffeutmålingsfrafall: Straffen fjernes helt. Gis hvis straffen vil være en urimelig belastning for lovbryteren, og andre samfunnsmessige hensyn tilsier at du bør slippe
2. Forelegg: Du får en bot for overtredelsen. Retten kan gi deg bot enten alene, eller sammen med fengselsstraff, samfunnsstraff eller rettighetstap. Når du ilegges bot, vil du i tillegg få en subsidiær fengselsstraff fra 1 til 120 dager. Betaler du ikke boten må du gjennomføre den subsidiære fengselsstraffen.
Her er en oversikt over bøtesatsene som politidistriktene Oslo, Øst, Agder, Sør-Øst og Sør-Vest brukte i 2019 for noen utvalgte straffbare handlinger:
Informasjonen er hentet fra nrk.no som har fått oversikten fra Sør-Øst politidistrikt.
3. Rettighetstap: I helt særegne tilfeller kan du miste jobben din eller fratas retten til å utøve et bestemt yrke – enten i en begrenset tidsperiode eller på ubestemt tid – hvis du har begått en straffbar handling. Det gjelder uansett om jobben din er i privat eller offentlig sektor. Straffereaksjonen benyttes hvis ugjerningen du er dømt for viser at du er uskikket til å gjøre jobben eller viser at du har evne til å misbruke stillingen. En slik straff kan for eksempel benyttes mot
- leger eller advokater som misbruker stillingen sin,
- personer som er dømt for tyveri, bedrageri eller økonomisk utroskap mot sin tidligere arbeidsplass, eller
- lærere eller barnehagelærere som er dømt for seksualforbrytelser.
4. Inndragning: Som straff kan politiet i noen tilfeller ta eiendelene dine. Dømmes du for eksempel for å ha stjålet eiendeler til en verdi av 50 000 kroner, skal tingene inndras enten ved
- gjenstandsinndragning: Tar tilbake tingene du stjal
- verdiinndragning: Du har solgt eller gjemt eiendelene. Politiet kan inndra penger du har i kontanter eller på bankkontoen som tilsvarer 50 000 kroner
Politiet kan ikke ta eiendeler som du har anskaffet på lovlig vis. Men har du ranet en bank, og retten finner at ransutbyttet er betydelig høyere enn de verdiene som er funnet hjemme hos deg, har politiet lov til å utvide inndragningen. Da kan alle eiendelene dine inndras, så lenge du ikke sannsynliggjør at de er kjøpt på lovlig vis. Det samme gjelder ting som tilhører ektefellen din. Utvidet inndragning benyttes vanligvis hvis beløpsgrensen gjør tyveriet eller underslaget grovt. Denne grensen passeres i dag når verdien overstiger 100 000 kroner.
5. Betinget fengsel: Du slipper å sone i fengsel, men blir løslatt på prøve. Prøvetiden er vanligvis 2 år, men kan være inntil 5 år om det foreligger straffskjerpende grunner. Begår du nye straffbare handlinger innenfor prøvetiden, må straffen sones i fengsel.
6. Samfunnsstraff: I stedet for fengsel, kan retten idømme deg samfunnsstraff. Straffereaksjonen benyttes hvis retten mener det er for strengt å gi ubetinget fengsel, men for mildt å løslate deg på prøve. Samfunnsstraff kan gis hvis
- den utmålte fengselsstraffen er 1 år eller mindre,
- det er viktigere å ivareta deg enn å beskytte samfunnet, og
- du samtykker til reaksjonsformen og bor et sted i Norden.
Hvis retten gir deg samfunnsstraff, skal de fastsette:
- Timeantall: en samfunnsstraff fra 30 til 420 timer,
- Subsidiær fengselsstraff: en fengselsstraff som skal gjennomføres om du ikke fullfører samfunnsstraffen eller begår nye straffbare handlinger, og
- Gjennomføringstid: hvor lenge samfunnsstraffen skal vare i antall dager. Gjennomføringstiden skal vanligvis være den samme som den subsidiære fengselsstraffen. Hvis fengselsstraffen er kortere enn 120 dager, kan gjennomføringstiden settes opp til 120 dager.
Samfunnsstraff kan sones på 3 måter:
- Samfunnsnyttig tjeneste: Utføre arbeid for det offentlige eller for frivillige organisasjoner
- Programvirksomhet: Gjennomføre kurs som skal bedre atferden din. Det kan være kurs i konflikthåndtering, rusmisbruk eller sinnemestring.
- Andre tiltak: Gjennomføre andre tiltak som skal motvirke ny kriminalitet. For eksempel mekling i konfliktrådet med fornærmede, eller strukturerte samtaler med friomsorgen.
Det er kriminalomsorgen som velger hvilken aktivitet du gjennomfører, og hvordan aktivitetene skal fordeles ut fra timeantallet du har fått i straff.
7. Ungdomsstraff: Er du under 18 år på gjerningstidspunktet kan du bli dømt til ungdomsstraff. Da settes du ikke i fengsel, men idømmes samfunnsstraff. Formålet med ungdomsstraff er å redusere bruken av ubetinget fengsel mot barn. Ungdomsstraff gis hvis
- du har begått gjentatt eller alvorlig kriminalitet,
- alvorlighetsgraden av handlingen din tilsier at det er rimelig å benytte ungdomsstraff fremfor ubetinget fengsel, og
- du samtykker til reaksjonsformen og bor et sted i Norden.
På samme måte som ved samfunnsstraff, skal retten fastsette:
- Gjennomføringstid: hvor lenge ungdomsstraffen skal vare. Vanlig gjennomføringstid er mellom 6 måneder og 2 år. Hvis fengselsstraffen for ugjerningen er klart lengre enn 2 år, kan gjennomføringstiden settes til 3 år.
- Subsidiær fengselsstraff: en fengselsstraff som skal gjennomføres om du ikke fullfører samfunnsstraffen eller begår nye straffbare handlinger.
8. Ubetinget fengsel: Du må sone straffen din i fengsel. Minstestraffen for ubetinget fengsel er 14 dager. Idømmes du fengsel inntil 120 dager, vil fengselsstraffen din utmåles i dager. Fengsel over 4 måneder gis i måneder og år. Retten kan gi deg ubetinget fengsel enten alene, eller sammen med bot, samfunnsstraff eller rettighetstap.
Som hovedregel kan du prøveløslates etter at du har sonet ⅔ av fengselsstraffen. Soner du for et straffbart forhold med liten fengselsstraff, kan du likevel ikke prøveløslates før du har sittet i fengsel i minst 60 dager. Ved helt særegne tilfeller kan du prøveløslates etter å ha sonet minst ½ av fengselsstraffen. Det er en svært snever unntaksregel, og i praksis må du eller noen nær deg være alvorlig syk før du kan løslates så tidlig.
9. Forvaring: Hvis retten mener det ikke er tilstrekkelig å beskytte andres liv, helse eller frihet ved bare å gi deg fengselsstraff, kan de idømme deg forvaring. Forvaring er den strengeste straffereaksjonen i Norge. Du dømmes i teorien til livsvarig fengsel fordi det ikke er noen øvre ramme på hvor lenge du kan sone. Straffereaksjonen benyttes hvis
- du har begått et alvorlig lovbrudd (vold, seksuallovbrudd, frihetsberøvelse etc.), og
- det er en nærliggende fare for at du vil begå nye alvorlige lovbrudd som tilsvarer det du allerede er dømt for.
Er lovbruddet ditt mindre alvorlig, kan du likevel dømmes til forvaring om du tidligere har begått alvorlige lovbrudd, det er en sammenheng mellom lovbruddet du nå dømmes for og det du er dømt for tidligere, og det er en nærliggende fare for at du vil begå nye alvorlige lovbrudd.
Dømmes du til forvaring vil du først få en tidsramme for hvor lenge du skal sitte i fengsel. Denne bør helst ikke overstige 15 år, og kan aldri overstige lovens strengeste straff på enten 21 eller 30 år. I tillegg vil du få tilkjent en minstetid. Den angir hvor lenge du minimum skal sitte i fengsel. Den bør ikke overstige 10 år, men kan være
14 år hvis fengselsstraffen din er 15 år, eller
20 år hvis fengselsstraffen din er 21 år.
Etter at tidsrammen er utgått, kan forvaringsdommen forlenges med inntil 5 år av gangen. Det er ikke oppstilt en maksimumsgrense for hvor mange ganger dommen kan forlenges. Det vil si at du i teorien kan sitte i fengsel på livstid. Dommen kan bare forlenges om retten mener det fortsatt er en nærliggende fare for at du vil begå nye alvorlige lovbrudd.
La oss si at Marit blir dømt til forvaring. Retten gir henne en tidsramme på 12 år, med en minstetid på 10 år. Det vil si at Marit maks skal sitte i forvaring i 12 år, men kan tidligst bli prøveløslatt etter 10 år. Hvis påtalemyndigheten mener Marit fortsatt er en fare for samfunnet kan de, senest 3 måneder før tidsrammen på 12 år er utgått, begjære at forvaringsdommen skal forlenges med inntil 5 år. Hvis retten mener det er nærliggende at Marit vil begå nye alvorlige lovbrudd, vil forvaringsdommen forlenges.
10. Tvungent psykisk helsevern: Blir du funnet utilregnelig i gjerningsøyeblikket – enten fordi du var psykotisk eller bevisstløs – kan du dømmes til tvungent psykisk helsevern. Du er egentlig frikjent fordi straffbarhetsvilkåret om tilregnelighet ikke er oppfylt, men retten anser det som for farlig å slippe deg ut i samfunnet. Tvungent psykisk helsevern må oppfylle de samme vilkårene som en forvaringsdom, og benyttes vanligvis hvis
- du har begått et alvorlig lovbrudd (vold, seksuallovbrudd, frihetsberøvelse etc.), og
- det er en nærliggende fare for at du vil begå nye alvorlige lovbrudd som tilsvarer det du allerede er dømt for.
Visste du at …
… politiet utstedte 209 609 forenklede forelegg i 2017?
Det tilsvarer 75 % av alle straffereaksjoner som gis i året (277 175), ifølge tall fra SSB. Vanlige forelegg kommer på en god andreplass med 46 199 årlige forelegg. Det er en god del færre nordmenn som blir møtt med andre reaksjonsformer. Her er en oversikt for 2017:
