Nødrett, nødverge og selvtekt er både straffrie og lovlige handlinger. Det er ikke handlingene som kan gi straffritak. De er ikke lovlige, men du kan likevel gå fri fordi du fritas for straff. Det er 2 handlinger som faller innenfor denne kategorien:
Straffritak 1: Provokasjon
Blir du provosert til å slå noen etter å ha blitt dyttet, utsatt for vold eller hatefulle ytringer, kan du gå fri eller få redusert straff. Den som har provosert noen, har ikke de samme kravene til å bli beskyttet av loven som alle andre:
Du er opprinnelig fra et annet land, men har bodd hele livet ditt i Norge. Du føler deg norsk, men blir likevel utsatt for hatefulle ytringer og stygge blikk i hverdagen. En dag kommer en person bort til deg og skriker: ”Din jævla utlending! Kom deg ut av landet vårt!”. Du blir så provosert av ytringen at du slår til personen.
Det er liten tvil om at dette er en provoserende handling. Slaget du gir personen som en gjengjeldelse for den hatefulle ytringen, kan være straffri. I vurderingen av om du skal gå fri eller få redusert straff, skal det legges vekt på
- omstendighetene rundt: Slo du ham umiddelbart, eller noen dager senere?
- relasjonen dere imellom: Kjente dere hverandre, eller var det en fremmed person?
- provokasjonen mot gjengjeldelsen: Var slaget en naturlig gjengjeldelse for den hatefulle ytringen, eller gikk du for langt i å gjengjelde provokasjonen?
Som vi skal komme tilbake til under skyld, vil din oppfattelse av situasjonen også være avgjørende. Hvis du misforsto situasjonen og trodde du ble kalt for stygge ting, er det din subjektive oppfatning av situasjonen som skal legges til grunn, ikke hva som egentlig hendte. Det ble et tema i ludderdommen fra 1983:
Høyesterett har talt | Ludderdommen (Rt. 1983 s. 1268)
En kvinne hadde vært ute på pub i Sandnes en fredags kveld, 25. september 1981. Etter å ha drukket 2-3 halvlitere med øl, dro hun i retning bussterminalen for å ta bussen hjem. På vei dit gikk hun forbi to svært berusede menn. De ropte masse stygge ting til henne, deriblant med tilrop om at hun var feit. Kvinnen ville ikke ha noe med dem å gjøre, og gikk forbi. Den ene mannen ville imidlertid ikke gi seg. Han fulgte etter henne, og fortsatte å skrike stygge ting. Det hele endte til slutt i et realt basketak mellom kvinnen og den berusede mannen. Idet folk begynte å samle seg rundt slåsskampen, brøt et vitne inn og ba dem om å kutte ut med slåssingen. Kvinnen oppfattet hennes inngripen som om hun kalte henne for ”ludder!”, datidens ord for ”hore”. Kvinnen skubbet til damen, som falt og slo hodet i asfalten. Hun våknet ikke opp igjen før hun lå på sykehuset noen timer senere. Den tiltalte kvinnen mente hun ikke kunne dømmes for legemsfornærmelsen fordi hun oppfattet situasjonen slik at hun ble provosert i forkant av dyttet. Påtalemyndigheten på sin side mente at retten måtte legge vekt på hva som faktisk hadde skjedd. Det var blant annet flere vitner som bekreftet at damen ikke hadde sagt ”ludder” til henne. Skulle domstolene legge til grunn hva som faktisk hadde skjedd, eller hva kvinnen trodde hadde skjedd?
Høyesterett kom enstemmig frem til at kvinnens subjektive oppfatning av situasjonen måtte legges til grunn:
”… det er et generelt prinsipp i vår strafferett at en person skal bli bedømt etter de forestillinger vedkommende selv har om den faktiske situasjon.”
Siden kvinnen trodde at vitnet hadde sagt ”ludder” til henne, er det denne virkeligheten som må legges til grunn for om hun skal dømmes eller ikke. Det er den subjektive skylden man dømmes etter, ikke hva som objektivt sett har skjedd. En innbilt provokasjon er altså like virkelig for henne, som en reell provokasjon. Hvis dyttet hadde vært straffritt om den andre faktisk hadde kalt henne ”ludder”, skal hun også gå fri om hun trodde den hatefulle ytringen hadde blitt sagt. Høyesterett frifant dermed kvinnen fordi hun trodde hun gjengjeldte en provoserende handling ved å dytte vitnet.
Straffritak 2: Retorsjon
En annen handling som kan være straffri er retorsjon:
Mens du er ute på byen, er det noen som slår til deg i ansiktet. For å forsvare deg mot angrepet, slår du personen tilbake.
I situasjonen over går både du og den andre personen fri eller får redusert straff, fordi
- Provokasjon: du gjengjelder et slag med et slag
- Retorsjon: gjerningspersonen får et slag tilbake etter å ha slått deg
Dette kan kanskje virke litt rart. Personen som slår deg kan altså gå fri. Men for mindre kroppsskader eller kroppskrenkelser gjelder et urgammelt prinsipp som også er nedtegnet i Det gamle testamentet i Bibelen:
”Øye for øye, tann for tann.”
Siden du gjengjeldte slaget med et tilsvarende slag tilbake, anser loven det slik at gjerningspersonen har fått straffen sin. Det var med andre ord ikke lov det gjerningspersonen gjorde, men vedkommende går fri eller får redusert straff fordi du har tatt loven i egne hender. Det er ellers de samme vurderingene under provokasjon som også tas ved retorsjon.