Ved forsett er utgangspunktet at:

Gjerningspersonen visste hva han eller hun gjorde.


Det er ikke alltid enkelt å vite hva forbrytere tenkte i gjerningsøyeblikket. Vi pleier likevel å si at det nedre kravet til forsett er oppfylt hvis du har

  1. tenkt deg følgen: Før Marit stakk kniven i ryggen på Kjell, hadde hun tenkt at knivstikket kunne drepe ham.
  2. du skjønner at følgen kan inntre: Marit har nå forstått konsekvensene av sin fremtidige handling, og kan velge mellom ulike handlingsalternativ: (1Stikke ham i ryggen, (2stikke ham et annet sted, (3ikke stikke ham i det hele tatt.
  3. du aksepterer følgen: I visshet om at Kjell kan dø, velger hun likevel å stikke ham i ryggen.

I virkeligheten vil ikke denne tankeprosessen gjøres så systematisk, og valgene må ofte tas i brøkdelen av et sekund. Men hvis påtalemyndigheten kan bevise at Marit hadde en slik bevissthet om hva hun foretok seg før hun stakk Kjell i ryggen, er kravet til forsett oppfylt. Det hele kokes ned til 2 spørsmål:

Spørsmål 1: Var det meningen at Marit skulle drepe Kjell?
Spørsmål 2: Hvis ikke, hvor stor sannsynlighet mente Marit det var for at Kjell ville dø om hun stakk ham i ryggen?


Det gir oss i alt 4 grader av forsett:

For folk flest er forsettlige handlinger tilfeller der det er mer enn 50 % sannsynlig at utfallet blir det som står beskrevet i straffebudet. Men Høyesterett har slått fast at handlinger med lavere sannsynlighet enn dette også kan være forsettlig. Har Marit holdt det som mulig at Kjell kan dø av knivstikket, er det en forsettlig handling. Regelen om eventuelt forsett – også kjent som dolus eventualis – er nå nedtegnet i straffeloven. Grensen mellom hva som er eventuelt forsett og bevisst uaktsomhet vil bero på om det nedre kravet til forsett er overtrådt.


Til slutt er det viktig at vi påpeker 6 særskilte ting ved kravet til forsett:


1. Dekningsprinsippet

Skylden din må ramme alle vilkårene i straffebudet. Gjør du noe straffbart, men bare deler av vilkårene er gjort med forsett, går du fri. Et klassisk eksempel er tyveri: For tyveri straffes den som

  1. tar: Du stjeler noe fra en annen
  2. en gjenstand: Du tar en lommebok
  3. som tilhører en annen: Lommeboken er din. Du stjeler den tilbake

De to første vilkårene har du gjort med forsett, men det siste er ikke oppfylt fordi du stjeler din egen lommebok. Siden forsettet ikke gjelder alle ledd i gjerningsbeskrivelsen, kan du ikke dømmes for tyveri.


2. Subjektivt overskudd

I noen tilfeller holder det ikke bare at du har gjort handlingen med forsett. Det kreves noe mer for at du kan dømmes: Du må ha hatt en hensikt bak handlingen. La oss fortsette med eksemplet om tyveri. Videre i straffeloven står det at du må ha handlet

  1. med forsett om å skaffe deg eller andre en uberettiget vinning.

Det holder ikke at du har handlet med forsett. Du må også ha hatt et ønske om å skaffe deg eller noen andre en uberettiget vinning, altså at det skal tjenes noe på tyveriet. Kanskje du ønsker å beholde eiendelen eller selge den for penger. Vi kan litt upresist si at det kreves et motiv bak handlingen.


3. Subjektivt underskudd

I motsatt fall kan du bli dømt for tyveri selv om det viser seg at gjenstanden du har stjålet er verdiløs. Så lenge du trodde den hadde en verdi, var motivet bak tyveriet fortsatt å stjele et verdifullt maleri, selv om det i ettertid viste seg å være en billig kopi.


4. Objektivt overskudd

I noen helt spesielle tilfeller trenger du ikke å ha utvist skyld for alle vilkårene i straffebudet for å bli dømt:

Du har vært på fest og drukket noen øl. Mens du går ut av lokalet tenker du at du ikke har drukket veldig mye, så det bør være mulig for deg å kjøre hjem. Typisk nok blir du stoppet av politiet, og alkotesten viser at du har en alkoholkonsentrasjon i blodet på 0,4 promille. Det er over grensen på 0,2 promille, og er fyllekjøring etter vegtrafikkloven.


Men hvordan kan du dømmes for fyllekjøring når du ikke visste at du fyllekjørte? Er det ikke et krav i straffeloven at man dømmes ut fra sin egen oppfatning av situasjonen? Etter din oppfatning hadde du bare drukket noen halvlitere med øl. Det kunne umulig være nok til å overskride promillegrensen.

Slik er det heldigvis ikke. Da hadde nok mange flere kjørt i ruspåvirket tilstand. Selv om du teknisk sett ikke fyllekjørte med forsett, dømmes du fortsatt fordi loven opererer med strengere objektive vilkår ved fyllekjøring. De strenge objektive vilkårene reduserer kravet til subjektiv skyld. Din oppfatning av hvor full du var er altså ubetydelig. Selv om du var i god tro om at alkoholnivået ditt var lavere enn 0,2 promille, dømmes du for fyllekjøring.


5. Nødvendige sidefølger

Hvis det er noen som ønsker å skade deg, men for å oppnå det også må skade andre, har forbryterne skadet dem alle sammen med hensikt:

Du sitter på bussen på vei hjem. På et av busstoppene går det av en person som har lagt igjen en bombe som har til hensikt å drepe deg. Det er liten tvil om at hvis denne bomben går av, blir ikke bare du drept, men også flere andre som er til stede i bussen.

Selv om gjerningspersonen ikke hadde til hensikt å drepe de andre på bussen, måtte forbryteren forstå at en nødvendig sidefølge av handlingen var at flere ville bli drept. Domstolene vil derfor vurdere det dithen at personen ikke bare hadde til hensikt å drepe deg, men også de andre tilfeldige ofrene på bussen.


6. Overlagte handlinger

Tidligere var det slik at overlagte handlinger – altså at handlingen er planlagt – var et vilkår som måtte oppfylles for at gjerningspersonen skulle dømmes til strengere straffer. Vi hadde for eksempel egne straffebud om overlagt drap og overlagte legemsbeskadigelser. Det sa noe om motivet til forbryteren, og var et tilleggsvilkår som måtte oppfylles ved siden av forsett (subjektivt overskudd). I dag er disse straffebudene fjernet. Gjennomfører du et overlagt drap, vil du dømmes ut fra den samme paragrafen som forsettlig drap, men det vil være et straffskjerpende moment i straffutmålingen at drapet var planlagt. Vi sier gjerne at drapet var utført med forsett i form av overlegg.