Ved uaktsomhet er utgangspunktet at:

Gjerningspersonen burde ha opptrådt mer forsvarlig og aktsomt.


Uaktsomhet befinner seg mellom to ytterpunkter: På den ene siden har du de forsettlige handlingene som du har gjort med vilje. På den andre siden har du aktsomme handlinger som du har gjort helt uten skyld, men som fikk utilsiktede følger. Midt mellom disse ytterpunktene har du uaktsomme handlinger. Det er handlinger som hverken er gjort med vilje eller helt fri for skyld. Selv om du ikke gjorde handlingen med vilje, burde du handlet annerledes. La oss belyse det med et eksempel:

Du er på skytebanen. Selv om du ikke er særlig hendig med våpen, har du bestemt deg for å lære og skyte. Etter første runde med skudd, går resten av deltakerne frem for å se hvor i blinken skuddene har truffet. Du blir imidlertid stående igjen fordi en patron har kilt seg fast i pistolhuset. I et forsøk på å få ut patronen, går det av et vådeskudd. Den treffer en av de andre deltakerne, som på tragisk vis dør av skuddet.


Har du opptrådt uaktsomt eller uten skyld i dette tilfellet? Som vi skal komme tilbake til er det helt avhengig av hva du tenkte da situasjonen oppstod.

Ved uaktsomme handlinger er det gjerne 2 spørsmål vi må stille oss:


Spørsmål 1: Har du vært uaktsom?

Det finnes 2 typer av uaktsomme handlinger:


1. Bevisst uaktsomhet: Du er klar over risikoen

Ved bevisst uaktsomhet var du klar over risikoen ved handlingen, men valgte å gjøre den likevel. Det øvre kravet til uaktsomhet er oppfylt hvis du har:

  1. Tenkt deg følgen: Forsøket med å få ut patronen kan lede til at noen blir skutt.
  2. Du har tillit til at følgen ikke vil inntre: Du er rimelig sikker på at dette ikke vil skje.
  3. Men du har akseptert risikoen: Det kan skje, men du tenker at ”det går nok bra”.

Som vi ser av tankeprosessen, likner den på hvordan vi også foretok forsettlige handlinger. De er imidlertid forskjellige på 2 helt avgjørende punkter:

Tankesettene er nesten identiske, men skiller seg ut fra om du så følgen som en risiko, eller som et mulig naturlig ledd av handlingen. La oss se dette fra Marit sitt perspektiv:


Ved en forsettlig handling skjønner Marit at Kjell kan dø av et knivstikk i ryggen, og aksepterer død som en mulig følge når hun stikker ham i ryggen.

Ved en uaktsom handling har Marit tillit til at Kjell ikke vil dø av et knivstikk i ryggen, men velger å akseptere risikoen for at det kan skje når hun likevel stikker ham.


Det er en særdeles flytende overgang mellom den nedre grensen av forsett (eventuelt forsett) og den øvre grensen av uaktsomhet (bevisst uaktsomhet). Det vi med sikkerhet kan si er at hvis det er mer enn 50 % sannsynlig at Marit forstod at Kjell ville dø av knivstikket, var handlingen forsettlig. Er sannsynligheten lavere enn det, vil domstolen måtte vurdere hvilke av de to øvrige tankesettene Marit hadde før hun knivstakk Kjell.


2. Ubevisst uaktsomhet: Du burde vært klar over risikoen

Der bevisst uaktsomhet grenser opp mot forsett, vil ubevisst uaktsomhet grense ned mot handlinger uten skyld. Ubevisst uaktsomhet skiller seg fra forsett og bevisst uaktsomhet ved at gjerningspersonen ikke har tenkt at følgen kan inntreffe. Som vi har sett er det en helt klar forutsetning for både forsett og bevisst uaktsomhet at forbryteren må ha tenkt seg følgen. Så lenge Marit ikke engang har tenkt at det var en mikroskopisk mulighet for at Kjell kunne dø av et knivstikk i ryggen, har det ingen betydning om sannsynligheten for død er 100 % sikker. Da er handlingen utført ubevisst, og Marit kan ikke dømmes for forsettlig drap. Akkurat når det gjelder drapet på Kjell er det nok bare rent teoretisk at Marit ikke kan ha tenkt at et knivstikk i ryggen kunne endt med død. Forskjellen på teoretisk og rimelig tvil kan du lese mer om her


Hva skiller så ubevisst uaktsomme handlinger fra handlinger uten skyld? Kort fortalt vil det bero på om du burde handlet annerledes. Er svaret ja, er handlingen uaktsom. Er svaret nei, har du handlet helt uten skyld. I en slik vurdering er det særlig 2 momenter som avgjør om du har handlet med skyld:

  1. Personen: Har du egenskaper som tilsier at du burde handlet annerledes?
    1. Ting du ”kan noe for” skal ikke komme deg til gode (f.eks. uoppmerksom)
    2. Ting du ”ikke kan noe for” skal komme deg til gode (f.eks. lav intelligens)
  2. Situasjonen: Var det noe spesielt med situasjonen som oppstod som gjorde at risikoen for at følgen kunne inntreffe oversteg dagliglivets risiko?

Et helt grunnleggende prinsipp i norsk strafferett er at vi bare straffer personer som handler på en straffverdig måte. Er det momenter ved selve situasjonen eller ved deg som person som tilsier at du ikke burde handlet annerledes, kan du heller ikke straffes for at følgen oppstod.


Spørsmål 2: Hvis ja, hvor uaktsom har du vært?

Hvis domstolene kommer frem til at Marit har handlet uaktsomt, må de i neste omgang finne ut hvor uaktsom hun har vært. På samme måte som vi har grader av forsett, har vi også grader av uaktsomhet. Nærmere bestemt 3 grader: