Hovedregelen i norsk strafferett er at vi skal legge til grunn den subjektive oppfatningen til tiltalte for om han eller hun skal dømmes for ugjerningene sine. Det gjelder også ved uvitenhet. Visste du ikke at det du gjorde var ulovlig, skal du heller ikke straffes for overtredelsen. I den gamle straffeloven het denne fritaksgrunnen for villfarelse. Loven opererer med 2 typer av uvitenhet:
Uvitenhet 1: Faktisk uvitenhet
Som vi så i ludderdommen skal enhver person bedømmes ut fra sin egen oppfatning av ting som skjer. Siden kvinnen trodde hun ble kalt ”ludder” gikk hun fri for å ha dyttet damen, selv om virkeligheten var en helt annen. Dette er et grunnleggende prinsipp i straffeloven, som bare kan vikes ved 2 særegne unntak:
Uaktsomhet: Hvis uvitenheten er uaktsom, straffes du når uaktsomme lovbrudd er straffbart. Det holder for eksempel ikke at Marit dreper Kjell fordi hun tror han trekker opp en pistol fra sekken. Det kan redusere straffen hennes, men hun går ikke fri. Uaktsomt drap er straffbart.
Selvforskyldt rus: Er du uvitende til det som skjer fordi du er full eller ruset på narkotika, skal du bedømmes som om du er edru. På jussen heter det seg at selvforskyldt rus fingerer skyld. La oss prøve å forklare begrepet med et eksempel:
Du er ute på byen og har drukket veldig mye. Idet du skal forlate utestedet, er det en fyr som dulter borti deg. Hadde du vært edru, ville du skjønt at dette var harmløst. Men med ølbrillene på tolker du dultingen dithen at fyren angrep deg. I frykt for å bli angrepet på ny, slår du til personen.
Selv om din oppfatning av situasjonen var at fyren angrep deg, hadde du ikke tenkt det samme om du hadde vært edru. Det er ikke lenger din subjektive oppfatning som skal legges til grunn – Du slo ham fordi du trodde han angrep deg. Domstolene skal dømme deg ut fra hva som faktisk skjedde – Du slo ham fordi han harmløst dultet borti deg. Hvis misforståelsen uansett hadde skjedd, enten du var ruset eller edru, er situasjonen den samme med eller uten ølbriller. Da vil du gå fri eller få redusert straff fordi dultet ble opplevd som en provokasjon.
Det at skylden fingeres betyr altså at alt du foretar deg i fylla skal bedømmes som om du var edru. Gjør du noe straffbart i beruset tilstand, kan du ikke skylde på alkoholen eller narkotikarusen. Blir du imidlertid dopet ned er ikke rusen selvforskyldt. Det du da foretar deg i ruset tilstand kan du bli frifunnet for.
Uvitenhet 2: Rettslig uvitenhet
Hvis du på handlingstidspunktet var uvitende til at det du gjorde var ulovlig, skal du gå fri så lenge uvitenheten ikke var uaktsom:
Du har alltid hatt lyst til å kjøre bil, men ennå ikke fått karret deg til å ta lappen. I et svakt øyeblikk bestemmer du deg for å låne bilen til foreldrene dine. Du har ikke fått med deg alle trafikkreglene, men tenker at bilkjøring ikke kan være så vanskelig. Din ferdsel i trafikken er ikke akkurat hensynsfull og aktpågivende, så du blir stoppet av politiet. De mener du har brutt vegtrafikkloven.
Kan du slippe unna fordi du ikke kjente til trafikkreglene? Nei, slik er det ikke.
Her var du klar over at bilkjøring er forbundet med trafikkregler som du ikke kjente til, men du aksepterte likevel risikoen og tenkte ”det går bra”. Som vi kommer tilbake til, er dette selve definisjonen på en uaktsom handling. Burde du visst at det du gjorde ikke var lovlig, kan du heller ikke gå fri selv om du ikke kjente til reglene. Du er rettslig uvitende hvis du enten har misforstått loven, eller ikke visste at loven eksisterte. Men det er bare unnskyldelig rettsuvitenhet som fritas. Hvor grensen mellom uaktsom og unnskyldelig rettsuvitenhet går, er ikke enkel å sette i praksis. Det vil bero på en helhetsvurdering av
- regelen: Er regelen ny, har den vært kunngjort noe sted, har innholdet i loven ulike tolkninger, og burde du vært forberedt på regelendringer?
- tiltalte: Forhold på tiltaltes side – alder, intelligens og utdanning – skal vanligvis ikke vektlegges. Men det kan få betydning, f.eks. om stillingen din tilsier at du burde visst bedre, eller om du er fremmed i landet og ikke visste at Norge hadde slike regler.
- omstendighetene: Omstendighetene rundt handlingen kan få betydning, f.eks. om du gikk ut fra at handlingen var lovlig fordi sjefen din beordret deg til å gjøre det.