Den helt klare hovedregelen i norsk strafferett er at det bare er forsettlige handlinger som er straffbare. Marit kan altså bare straffes om hun hadde til hensikt å drepe Kjell. Det finnes likevel grader av forsett, og i noen tilfeller straffes også uaktsomme handlinger. La oss se på reglene som gjelder.
Hvorfor har vi i det hele tatt et skyldkrav i strafferetten?
Det er et helt grunnleggende prinsipp i norsk rett at du er uskyldig til det motsatte er bevist. Det er kjent som uskyldspresumsjonen, og er nedtegnet i den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) og i Grunnloven. Slik er uskyldspresumsjonen formulert i Grunnloven § 96:
Enhver har rett til å bli ansett som uskyldig inntil skyld er bevist etter loven.
Påtalemyndigheten er lovpålagt til å bevise skyld. Men hvorfor er det slik? Kan vi ikke bare dømme folk som har gjort noe straffbart, uansett om handlingen var forsettlig, uaktsom eller gjort ved et uhell? I teorien er det ingenting i veien for det. Det ville kanskje hatt større effekt for å beskytte samfunnet om alle handlinger var straffbare, uavhengig av skyld. Vi hadde blant annet tatt flere forholdsregler i hverdagen for å passe på at vi ikke brøt loven. Samtidig føles det veldig urettferdig å bli dømt for noe du ikke mente å gjøre. I tillegg bryter det med 2 helt fundamentale forutsetninger i strafferetten:
- Vi er bare ansvarlige for våre bevisste handlinger: Du har valgt å gjøre noe straffbart.
- Skyld i gjerningsøyeblikket: Du mente å gjøre noe straffbart da du handlet.
Uten disse forutsetningene ville ikke strafferetten hatt subjektive vilkår som skyld og tilregnelighet.
Forsettlige og uaktsomme handlinger
Straffbare handlinger kan utføres med ulike tankesett:
Har du gjort noe straffbart ved et uhell, og uhellet ikke kan karakteriseres som uaktsomt, vil du bli frifunnet. De aller fleste uaktsomme handlinger kan du ikke dømmes for. Hvis du for eksempel raner en bank eller stjeler en lommebok fra noen, må du ha hatt til hensikt å gjøre handlingen. Er det spesifikt nedtegnet i straffeloven at uaktsomme handlinger straffes, blir du likevel dømt selv om du ikke utviste forsett. Det gjelder vanligvis for grove straffbare handlinger som drap, betydelig skade på kropp eller helse, eller grov voldtekt. Så lenge du har brutt loven, er alle forsettlige handlinger straffbare.
Hvor grensen går mellom uhell, uaktsomhet og forsett er ikke enkel å foreta i praksis. Det skilles vanligvis mellom ulike grader av tankesett:
Tankesett 1: Forsett
Tankesett 2: Uaktsomhet