Det siste straffbarhetsvilkåret som må være oppfylt er tilregnelighet. For at Marit skal straffes for drapet på Kjell må hun ha vært tilregnelig i gjerningsøyeblikket. Det vil si at Marit må ha hatt evne til å forstå at hun kunne valgt andre handlingsalternativ. Det holder ikke at hun var ved sine fulle fem like før eller etter knivstikket. Hun må være tilregnelig under selve handlingen. Hvis domstolene kommer frem til at Marit ikke var tilregnelig, er hun uten evne til å påta seg skylden for drapet. Slik den avdøde professor Ståle Eskeland så forbilledlig sa det i sin bok om strafferett:
“Uten evne til skyld – Ingen skyld.”
Straffeloven oppgir 4 grunner til utilregnelighet: Lovbryteren er
- under 15 år: I Norge er den kriminelle lavalderen 15 år.
- psykotisk: Oppfatter virkeligheten på en annen måte enn andre.
- psykisk utviklingshemmet i høy grad: Lavere intelligens enn en IQ-score på 55.
- sterkt bevissthetsforstyrret: Bevisstløs, f.eks. ved å gå i søvne eller være hypnotisert.
Det er viktig å påpeke at om du er bevisstløs som følge av selvforskyldt rus, fritas du ikke for straff. Det gjelder selv om rusen fremprovoserer en tilstand hos deg som du er mer disponert for av genetiske årsaker, såkalt atypisk rus.
Dum juss-alert!
Norge er det eneste landet i verden som frikjenner gjerningspersoner utelukkende fordi de har psykotiske lidelser eller er psykisk utviklingshemmet. Det stilles ingen krav til årsakssammenheng. Har du en medisinsk psykotisk diagnose – som schizofreni eller paranoid psykose – er du utilregnelig uavhengig av om lovbruddet er et utslag av psykosen. Psykose er med andre ord en absolutt straffrihetsgrunn. Flere psykologer har tatt til orde for at regelen må endres slik at den er i tråd med hvordan resten av verden vurderer utilregnelighet:
- Det medisinske prinsipp: Norge krever ingen sammenheng mellom sykdom og ugjerning. Er du psykotisk mens den straffbare handlingen begås, blir du frikjent.
- Det psykologiske prinsipp: Resten av verden krever en sammenheng mellom sykdom og ugjerning. Psykose fører ikke automatisk til straffrihet. Den straffbare handlingen må være gjort fordi du hadde en avvikende sinnstilstand.
Måten Norge vurderer tilregnelighet har gitt utilsiktede konsekvenser:
Politiet tar en tyv i å stjele øl fra butikken. Etter pågripelsen finner politiet ut at mannen lider av en psykoselidelse.
Tyven vår befinner seg i et nokså beleilig vakuum: Han kan gjøre mindre alvorlige forbrytelser uten å straffes for det. Siden tvungent psykisk helsevern bare kan idømmes ved alvorlige forbrytelser, kan mannen fortsette å stjele uten at det får konsekvenser for ham. Han har rett og slett havnet utenfor systemet. Hvert år henlegger politiet flere tusen slike saker i året fordi gjerningspersonen er diagnostisert med en psykoselidelse. Det er hverken til hjelp for mannen – som helt åpenbart trenger hjelp – eller for samfunnet for øvrig, at slike personer ikke kan idømmes straff eller psykisk helsehjelp. Her bør reglene endres.
En vanskeligere grensedragning ved tilregnelighet er å vurdere om gjerningspersonen var psykotisk i gjerningsøyeblikket. Forbrytere kan ikke straffes hvis de rammes av en akutt eller forbigående psykose når ugjerningen begås. Her mister personen kontroll over sine tanker, følelser og handlinger for en kort periode. Det kan for eksempel ha ”klikket” for Marit i det øyeblikket hun stakk kniven i ryggen på Kjell, noe hun først innser etter at han ligger livløs på gulvet. Akutte psykoser er høyst reelle, men kan være vanskelig for gjerningspersonen å bevise i retten. Domstolene vil vanligvis oppnevne rettspsykiatere som skal vurdere tilregneligheten til den tiltalte.
Tilregnelighet er ingen enkel oppgave å bedømme, selv for rettspsykiatere. Det fikk den norske befolkningen erfare under Breivik-saken. Her oppnevnte retten først to rettspsykiatere som begge konkluderte med at Anders Behring Breivik var psykotisk, og led av paranoid schizofreni. En motsatt konklusjon gav to nye rettspsykiatere, som retten oppnevnte noen måneder senere. De mente Breivik led av en dyssosial og narsissistisk personlighetsforstyrrelse, men som likevel ikke gjorde ham utilregnelig på handlingstidspunktet. Retten mente det samme, og konkluderte med at han ikke hadde symptomer for schizofreni som sammenfaller med de internasjonale kriteriene for psykiske lidelser (ICD-10).
Forskjellen mellom psykiske lidelser og psykoser:
1. Psykiske lidelser: Samlebetegnelse for personer med sykdommer og tilstander som påvirker tanker og følelser. Kan medføre nedsatt funksjonsevne i hverdagen og endring i atferd. 12 % av befolkningen har en psykisk lidelse, ifølge SSB.
Vanlige former for psykiske lidelser: Angst, depresjon, demens, personlighetsforstyrrelser, atferdsforstyrrelser, søvnforstyrrelser, spiseforstyrrelser, posttraumatisk stresslidelse (PTSD), spilleavhengighet etc.
2. Psykoser: Samlebetegnelse for personer med alvorlige psykiske lidelser med realitetsbrist. De oppfatter verden på en annen måte en andre. Psykoselidelser kjennetegnes ved at personen opplever hallusinasjoner, vrangforestillinger og tanker om å bli forfulgt. Utgjør en mindre del av de som har psykiske lidelser. Den største gruppen av psykoselidelser er schizofreni, som 0,3 % av befolkningen til enhver tid vil lide av.
Vanlige former for psykoselidelser: Schizofreni, paranoid psykose, bipolar lidelse, depressiv psykose, organisk psykose, akutt og forbigående psykose, stoff- og alkoholbetinget psykose etc.
Informasjonen er hentet fra Store Norske Leksikon