Bilistene må naturlig nok følge den samme aktsomhetsregelen som fotgjengere og syklister. Skadeomfanget er imidlertid større med bil, så aktsomhetsplikten er strengere for bilsjåfører enn for mykere trafikanter. Det å ferdes hensynsfullt, aktpågivende og varsomt i trafikken gjelder like mye for konkrete farer som for de rent hypotetiske:
1. Konkrete farer: Du skal ferdes slik at helt reelle farer i trafikkbildet ikke oppstår.
Kjell kjører hjem fra jobb i rushtrafikken. Idet mobilen hans ringer retter han oppmerksomheten sin ned mot telefonen. Selv om han bare ser bort fra veien i et lite sekund holder han på å krasje med bilen som ligger foran ham. Kjell må bråbremse og unngår heldigvis en kollisjon. Det samme kan ikke sies for bilisten bak ham. Som følge av bråbremsingen blir Kjell påkjørt bakfra.
Her står Kjell overfor en reell fare slik trafikken ser ut rundt ham. Da er det ikke greit å rette oppmerksomheten mot andre ting i bilen hvis han samtidig ikke klarer å opptre aktsomt i trafikken. Sjåføren bak burde kanskje holdt større avstand til bilen foran, men det fritar ikke Kjell fra aktsomhetsplikten sin.
2. Hypotetiske farer: Du skal ferdes slik at selv hypotetiske farer ikke oppstår.
Kjell kjører alene på veien. Nok en gang ringer mobilen hans, og Kjell retter oppmerksomheten sin ned mot telefonen. Siden det hverken er biler foran eller bak ham på veien eller i motgående kjørefelt, tar han seg litt ekstra tid til å se på mobilen. Samtidig har politiet fartskontroll langs veien. Kjell kjører ikke for fort, men politibetjenten observerer at han ikke har oppmerksomheten sin rettet mot veien.
Selv om det ikke er andre trafikanter på veien og det bare rent hypotetisk kunne oppstått en fare, skal du fortsatt opptre aktsomt mens du kjører bil. I eksemplet over blir Kjell stoppet av politiet og ilagt forelegg for uaktsom kjøring.
Visste du at …
… vi kjører mer, men færre dør i trafikken?
Ifølge SSB har den totale kjøremengden økt fra 17 781 millioner kilometer i 1970 til 63 828 millioner kilometer i 2017. I samme periode er antall døde i trafikken redusert med 81 %, fra 560 til 106.
Dødsulykkene skyldes i stor grad manglende førerdyktighet (50 %), høy fart (35 %), ruspåvirkning (23 %) eller en kombinasjon av disse, og skjer i hovedsak ved utforkjøringer og møteulykker, ifølge politiets tilstandsanalyse som viser til tall fra 2016.
Selv om den totale kjøremengden har økt – typisk ved en økning i bruk av kollektive transportmidler – farter vi mindre rundt i bilene våre. Ifølge Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) hadde hver bil en årlig gjennomsnittlig kjørelengde på 12 500 kilometer i 1970. Kjørelengden har holdt seg stabilt de siste 50 årene, og var i 2017 redusert til 12 228 kilometer. En medvirkende årsak til de stabile tallene er nok at flere bor i eller rundt byer, som bidrar til kortere kjøreturer enn på 70-tallet, og at flere husholdninger har tilgang på to eller flere biler (45 % ifølge reisevaneundersøkelsen fra 2014).
OFV sin oversikt over trafikkulykker viser også en kraftig nedgang i skader og ulykker fra 1970 til 2017:
Norge har faktisk de tryggeste veiene i Europa, ifølge en rapport fra European Transport Safety Counsil (ETSC) i 2017. Norske veier har det laveste antallet dødsulykker i Europa, med 20 døde per 1 million innbyggere i 2017. Som vanlig slår vi Sverige på målstreken (25), med rumenske veier helt nederst med 99 døde per 1 million innbyggere.