Alle veier for motorkjøretøy er regulert av fartsgrenser. Vanligvis er fartsgrensene oppgitt med forbudsskilt som indikerer at det er forbudt å kjøre over en viss hastighet. Er det ikke skiltet noe sted sier vegtrafikkloven at du skal holde deg innenfor de relative og absolutte fartsgrensene:
1. Relativ fartsgrense: Bilister skal avpasse farten etter sted, føre, sikt og trafikk. Farten skal være av en slik hastighet at du ikke er til fare eller ulempe for andre, og være minst mulig til hinder og forstyrrelse for trafikken. Du må til enhver tid kunne stanse på den veistrekningen du kjører på. Som loven sier:
Føreren skal alltid ha fullt herredømme over kjøretøyet.
2. Absolutt fartsgrense: Er det ikke fastsatt noen fartsgrense med offentlige trafikkskilt skal du ikke ha høyere fart enn:
- Tettbebygde strøk: 50 km/t.
- Utenfor tettbebygde strøk: 80 km/t.
Bryter du fartsgrensen kan politiet ilegge deg en straff for trafikkforseelsen. Hva slags straff som gis, og om det er politiet eller retten som kan gi deg den, avhenger av hvor alvorlig lovbruddet har vært og om du aksepterer straffen på stedet. En gjennomgang av straffereaksjonene til politiet ved veitrafikklovbrudd kan du lese mer om her.