Det er påbudt for alle biler i Norge å være forsikret. Det følger av bilansvarsloven. Det vil i korte trekk si at hvis du krasjer er det ikke du som betaler for skadene, men forsikringsselskapet ditt. De er objektivt ansvarlig for skadene du pådrar deg i trafikken. Forsikringsselskap som Tryg eller Gjensidige må dekke kostnadene dine uavhengig om det er du eller andre trafikanter som er skyld i ulykken. Har du derimot utvist skyld – enten forsettlig eller grovt uaktsomt – kan forsikringsselskapet kreve at du tilbakebetaler hele eller deler av kostnaden. Og bare for å ha nevnt det: Det er også mulig for deg å kreve erstatning direkte fra sjåføren som kjørte på deg. Da kreves det at du kan bevise at sjåføren har utvist skyld i ulykken. I virkeligheten er det lite praktisk siden forsikringen din uansett dekker skadene, men det kan være aktuelt hvis skadene på bil, eiendom eller andre ting overstiger maksimalgrensen i forsikringen på 10 millioner kroner.
Det er likevel ett viktig unntak til forsikringsselskapets objektive ansvar. Kolliderer du med en annen motorvogn er forsikringsselskapet ditt ikke objektivt ansvarlig for skadene på bilen din. De må du stå for selv. Det er her kaskoforsikring kommer inn i bildet. Den lovpålagte forsikringen – ansvarsforsikring – dekker ikke skader på egen bil, men hvis ulykken var din skyld må forsikringen dekke skadene på bilen du krasjet med. Ved kaskoforsikring betaler du et tillegg for at forsikringsselskapet ditt også skal være objektivt ansvarlig for bilen din. Det gir ett av tre mulige utfall for hvem det er som skal betale for skadene på bilen:
- Du må dekke skadene selv: Du utviste skyld i ulykken. Hverken ditt eget eller forsikringsselskapet til bilen du krasjet med dekker skadene.
- Ansvarsforsikringen: Sjåføren du krasjet med utviste skyld i ulykken. Forsikringsselskapet til den andre motorvognen må dekke skadene på bilen din.
- Kaskoforsikringen: Objektivt ansvarlig for skadene på bilen din. Selv om du er skyld i ulykken dekker kaskoforsikringen hele eller deler av skadene på bilen din.
Det kan være vanskelig å stadfeste hvem det er som har utvist skyld i en ulykke. 3 ting er retningsgivende når skylden skal fordeles:
- Uaktsom kjøring: Brøt du aktsomhetsregelen da ulykken skjedde?
- Brutt trafikkreglene: Kjørte du på rødt lys, i for høy hastighet eller i fylla?
- Teknisk svikt ved bilen: Var det en komponent eller funksjon i bilen som sviktet?
Hvis begge har utvist skyld i ulykken, skal ansvaret deles. Har ingen utvist skyld for det som skjedde, vil ikke ansvarsforsikringen til den andre bilen dekke skadene. Da må du enten dekke utgiftene på bilen selv, eller få dem dekket av kaskoforsikringen. Det gir oss tre mulige ansvarsfordelinger:
- Intet ansvar: Du har ikke utvist skyld i ulykken. 0 % ansvarlig, 100 % i erstatning.
- Halvt ansvar: Begge har utvist skyld i ulykken. 50 % ansvarlig, 50 % i erstatning.
- Fullt ansvar: Du har utvist skyld i ulykken. 100 % ansvarlig, 0 % i erstatning.
Ellers er det viktig å påpeke at bilansvaret er et tema som tilhører erstatningsretten. Erstatning gis bare hvis vilkårene for ansvar, økonomisk tap og påregnelig årsakssammenheng er oppfylt.
Bilansvaret forklart av familien Nygård
Bilansvar er et tema det er vanskelig å få grep om fordi det kan være så uoversiktlig hvem det er som skal dekke skadene, og hvilke skader som dekkes av hvem. La oss forklare det komplekse temaet med et eksempel fra familien Nygård, som alltid synes å ”havne i uløkka”:
Kjell er på vei for å se Ida spille håndballkamp. Idet han ferdes på riksveien, kommer Rogn Tveit Lyngkroken kjørende ut fra en bensinstasjon. Han har helt glemt vikepliktsreglene og kjører ut fra bensinstasjonen uten å stoppe opp for Kjell. Det hele ender i en massiv kollisjon. På mirakuløst vis blir hverken Kjell eller Rogn Tveit hardt skadet, men bilene deres er totalvraket.
Hendelsesforløpet er rimelig klart. Det var Rogn Tveit som opptrådte uaktsomt da han brøt med vikepliktsreglene. Kjell hadde ingen skyld i ulykken. Så hvem skal betale for hva? Det kan best illustreres med en helt fabelaktig tegning hentet fra boken Bilansvaret skrevet av juristene Bjørn Engstrøm, Ole Andresen og Terje Bryn. Vi har modifisert tegningen slik at den passer inn med vårt eksempel:
Som vi ser av tegningen får Kjell og Rogn Tveit full erstatning for personskadene fra sitt eget forsikringsselskap. De er objektivt ansvarlige for skader som påføres sjåførene. Etter kollisjonen fyller Kjell og Rogn Tveit ut et felles skademeldingsskjema. Skjemaet er bare retningsgivende for hvordan skylden er fordelt mellom dem. Til syvende og sist er det forsikringsselskapet – eller i ytterste konsekvens domstolene – som avgjør skyldspørsmålet. Siden de begge er enige om at Rogn Tveit utviste skyld i ulykken, får Kjell 100 % erstatning for skadene på bilen fra ansvarsforsikringen til Rogn Tveit. Stakkars Rogn Tveit får ikke dekket noen ting.
Forsikringsselskapene opererer vanligvis med 3 bilforsikringer:
- Ansvarforsikring: Lovpålagt forsikring som alle biler må ha. Dekker bare skader som står i bilansvarsloven, deriblant:
- personskader for alle involverte i ulykken
- skader på andres kjøretøy, bygninger og eiendeler inntil 10 millioner kroner
- ikke skade på egen bil. Den dekkes enten av ansvarforsikringen til bilen du har krasjet med, kaskoforsikringen, eller noe du må betale for selv.
- ingen egenandel
- Delkasko: Dekker glasskader, brann og tyveri på egen bil. Du eller motpartens ansvarsforsikring må dekke kollisjonsskadene på bilen.
- Fullkasko: Dekker også skader på egen bil ved kollisjon, utforkjøring, velt og andre ytre påvirkninger. Gir ofte tilgang på
- leiebil ved skade
- reparasjonsgaranti: Dekker reparasjonskostnadene ved skade
- totalskadegaranti: Du får ny bil hvis den gamle er under 1 år, kjørt mindre enn 15 000 km og totalskadet
- nøkkelforsikring: Du får ny nøkkel hvis den gamle er mistet eller brukket
Har du medvirket til skadene eller skadeomfanget kan forsikringsselskapet redusere erstatningen din. Den mest kjente avgjørelsen på området er bilbeltedommen fra 2005:
Høyesterett har talt | Bilbeltedommen (Rt. 2005 s. 887)
Fem ungdommer kjørte rundt i Skiensområdet i en Mazda 626 en augustdag i 1996. Den yngste av dem, en 17 år gammel jente, satt i midten i baksetet. Ingen av dem brukte bilbelte. I lengre perioder kjørte sjåføren langt over fartsgrensen. Det hele toppet seg i en nedoverkjøring. Ved inngangen til en høyresving mistet føreren kontroll over bilen. Farten skal ha vært et sted mellom 122 og 131 km/t. Bilen kjørte utfor og endte med bakparten i en fjellvegg. Jenta ble som eneste person kastet ut av bilen. Mens de andre kom unna ulykken med mindre skader, ble jenta fraktet bevisstløs til sykehuset og lagt i respirator. Der ble det konstatert at hun hadde pådratt seg hodeskader, lungeskade og flere benbrudd. I senere tid har jenta også utviklet epilepsi som følge av ulykken. Samlet sett er jenta 48 % medisinsk invalid, 100 % uføretrygdet og måtte slutte på skolen.
Siden bilen var ansvarsforsikret – slik alle biler skal være – dekket Vesta Forsikring personskadene til alle involverte. Jenta ble tilkjent full erstatning på 2,9 millioner kroner. Men siden de ikke hadde brukt bilbelte ønsket forsikringsselskapet at erstatningen skulle avkortes med 25 %. Det var jenta uenig i og anket avgjørelsen til tingretten og lagmannsretten. Der fikk hun delvis medhold ved at avkortningen ble redusert til henholdsvis 20 og 10 %. Hverken jenta eller Vesta Forsikring var fornøyd med utfallet av dommene, og anket saken inn for Høyesterett.
Det var liten tvil for Høyesterett at jenta hadde opptrådt uaktsomt. Selv om ingen av de andre ungdommene brukte bilbelte, har alle et selvstendig ansvar om å ivareta sin egen sikkerhet. I tillegg hadde bilen allerede før ulykken kjørt i høye hastigheter over lengre perioder. Det burde gitt jenta mer enn gode nok incentiver til å ta på seg bilbeltet. Siden uaktsomheten hennes klart oversteg den mer dagligdagse og uskyldige uaktsomhet – som ikke gir rett til avkortning – var skyldkravet oppfylt.
Men uaktsomhet fører ikke automatisk til avkortning. Avkortning er ikke påbudt og gis ut fra skjønn. I vår sak mente Høyesterett det var flere forhold som trakk i retning av at erstatningen til jenta ikke burde avkortes:
- Sjåføren hadde opptrådt grovt uaktsomt og var den dominerende årsaken til skadene
- Ulykken rammet jenta særdeles hardt i veldig ung alder
- Det var hverken rimelig eller rettferdig å gi henne avkortning
Etter en samlet vurdering kom Høyesterett frem til at jenta burde få full erstatning.
Hva er en forsikringspremie?
En forsikringspremie er en årlig sum du betaler til forsikringsselskapet ditt for at du og tingene dine skal være forsikret. Størrelsen på forsikringspremien avhenger av mange forhold. Det vil for eksempel ofte lønne seg å ha flere forsikringer samlet hos ett forsikringsselskap. På biler har forsikringene et eget bonussystem. Kort og godt betaler du mindre i forsikring jo lengre bilen er skadefri. For hvert skadefrie år får du 10 % i bonus inntil du når 70 %. Er du skadefri i ytterligere tre år rykker du opp til 75 %. Bonussystemet må ikke forveksles med direkte avslag. Du får for eksempel ikke 70 % rabatt på forsikringen selv om du har nådd 70 % i bonussystemet. Nøyaktig pris og ordninger ellers avhenger av forsikringsavtalen.
Rapporteres det inn skader til forsikringsselskapet rykker du vanligvis ned 10 % i bonussystemet året etter skaden inntraff. Du straffes med andre ord hardere for skader enn bonusen du får for et skadefritt år. Skulle du for eksempel ha rykket opp fra 60 til 70 bonusprosent, rykker du i stedet ned til 50 % ved skader, altså en forskjell på 20 % av det du egentlig skulle hatt. Skader du bilen bør du vurdere om det er verdt å melde den inn til forsikringsselskapet.