På akkurat samme måte som fotgjengere og syklister må bilistene følge aktsomhetsregelen. Sjåfører må passe på at de kjører hensynsfullt, aktpågivende og varsomt i trafikken. Det stilles strengere krav til aktsomhet fra bilister enn hos myke trafikanter fordi skadeomfanget er betydelig større hvis de ikke opptrer aktpågivende og varsomt. Hittil har vi gitt deg 2 dommer som belyser hvordan aktsomhetsregelen skal forstås:
- Busskrasjdommen: Bilister og syklister fritas ikke fra aktsomhetsplikten selv om myke trafikanter opptrer klanderverdig i trafikken.
- Sykkelkrasjdommen: Syklister har et mindre strengt aktsomhetskrav enn bilister, men selv en sykkel kan ha stort skadepotensial i høy hastighet.
Denne gangen ønsker vi å vise deg forskjellen på uaktsom kjøring og uaktsomt drap. Hvis du er skyld i en bilulykke der noen dør i trafikken, kan påtalemyndigheten enten tiltale deg for:
- Uaktsom kjøring: Vegtrafikkloven, inntil 1 års fengsel.
- Uaktsomt drap: Straffeloven, inntil 6 års fengsel.
I tillegg kan påtalemyndigheten velge å legge ned påstand om både uaktsom kjøring og uaktsomt drap. Her er det opp til retten å vurdere om du skal frifinnes, dømmes for begge overtredelsene, eller bare den som gir mildest straff. Men hva er forskjellen på uaktsom kjøring og uaktsomt drap? Det fikk vi et eksempel på i betongbildommen fra 2008:
Høyesterett har talt | Betongbildommen (Rt. 2008 s. 1258)
Onsdag 6. juni 2007 leverte en sjåfør betong til en byggeplass i Arendal med en betongbil. På vei tilbake til sementfabrikken på Havstad måtte sjåføren passere en gang- og sykkelvei ut fra byggeplassen. Det var lettere sagt enn gjort, særlig med en 9 meter lang og 32 tonn tung betongbil. Sjåføren var klar over risikoen betongbilen utgjorde i trafikken, og stoppet opp på gang- og sykkelveien for å forsikre seg om at kysten var klar. Etter at en personbil hadde passert veien fra venstre, reiste han seg opp fra førersetet for å sjekke at det ikke var noen myke trafikanter rundt bilen. Etter å ha forsikret seg om at det ikke var noen personer rundt ham, gjennomførte sjåføren en krapp høyresving i lav fart som neppe var mer enn 10 km/t. Samtidig som betongbilen svingte til høyre, syklet en 10 år gammel gutt foran betongbilen. Han hadde befunnet seg i blindsonen til bilen. Gutten ble påkjørt like etter at bilen svingte til høyre, og døde umiddelbart som følge av omfattende hodeskader. Sjåføren ble tiltalt både for uaktsom kjøring og uaktsomt drap.
Etter å ha blitt dømt i tingretten for begge overtredelsene, ble mannen fullstendig frikjent i lagmannsretten. På denne tiden bestod lagmannsretten av 4 meddommere og 3 fagdommere. Ved stemmegivningen delte de seg inn i tre:
3 meddommere: Frifant mannen for både uaktsom kjøring og uaktsomt drap.
1 meddommer: Frifant mannen for uaktsomt drap, dømte ham for uaktsom kjøring.
3 fagdommere: Dømte mannen for både uaktsom kjøring og uaktsomt drap.
Siden det kreves et kvalifisert flertall for domfellelse ble mannen frikjent. Påtalemyndigheten var uenig med avgjørelsen og anket saken inn for Høyesterett.
Høyesterett startet med å bekrefte at det er høyere terskel å dømme noen for uaktsomt drap enn uaktsom kjøring. Tidligere ble det stilt samme aktsomhetskrav i vegtrafikkloven og straffeloven. Forskjellen var bare om sjåføren hadde utvist uaktsomhet til dødsfølgen. Det førte til at mange bilister ble dømt for uaktsomt drap, selv der uaktsomheten var liten. Regelen ble endret i 2001, og tok sikte på å redusere antall domfellelser for uaktsomt drap ved trafikkulykker. Uaktsomt drap skal i dag begrenses til bilulykker der sjåføren har utvist uaktsomhet i øvre sjiktet av skalaen, eller liten uaktsomhet i situasjoner som påkaller særlig aktpågivenhet fra sjåføren. Påkjørsler av fotgjengere over gangfelt eller barn i veibanen er vanligvis nok til å dømme noen for uaktsomt drap.
Det mente Høyesterett var tilfellet i vår sak. Mange forhold pekte i retning av at sjåføren burde opptrådt mer aktsomt: Han
- kjørte rundt i en betongbil med stor skadeevne.
- hadde stoppet opp på tvers av en gang- og sykkelvei forbeholdt myke trafikanter.
- hadde plassert betongbilen skrått mot venstre når han skulle svinge til høyre. Andre trafikanter kan ledes til å tro at bilen skulle svinge til venstre, samtidig som han svingte mot personer som muligens befant seg på høyre side av betongbilen.
- kjørte på en tid og et sted der det må forventes at myke trafikanter ferdes.
Det store spørsmålet som var fremtredende i lagmannsretten var om sjåføren burde ha tilkalt en hjelpemann som kunne holdt utkikk med trafikken mens betongbilen svingte ut på fylkesveien. Det ville eliminert risikoen for å krasje med myke trafikanter. Meddommerne som stemte for frifinnelse av uaktsomt drap, mente en slik løsning var virkelighetsfjern, og gav mer uttrykk for etterpåklokskap enn en praktisk løsning som bør benyttes i hverdagen. I tillegg holdt det ikke å dømme sjåføren selv om han beviselig hadde feilfordelt oppmerksomheten sin mot personbilen som passerte omtrent samtidig som betongbilen svingte.
Høyesterett slaktet vurderingen til meddommerne.
Med en så begrenset sikt mot høyre side av gang- og sykkelveien var det en helt reell mulighet for at myke trafikanter kunne kommet seg frem til betongbilen uten at føreren hadde blitt oppmerksom på det. Det var han også klar over. Det var ikke uten grunn at sjåføren reiste seg opp i førersetet for å se at det ikke befant seg noen foran bilen på dens høyre side. Men på grunn av blindsonen til bilen så han ikke gutten før det var for sent. Med en så lang og tung bil burde han gjort en av 3 ting:
- Brukt en hjelpemann eller gjort grundigere undersøkelser selv.
- Stoppet opp før han kom inn på gang- og sykkelveien.
- Svingt til venstre ut på veien i stedet for til høyre.
Det var liten tvil for Høyesterett at sjåføren burde vært mer aktsom, både med hensyn til kjøretøyet han kjørte rundt med, og situasjonen som oppstod. Uaktsomheten var også av en slik art at den omfattet dødsfølgen. Sjåføren burde med andre ord innsett at det å svinge til høyre på gang- og sykkelveien kunne ført til dødsulykker. Siden aktsomhetskravet er strengere i straffeloven, vil sjåfører som dømmes for uaktsomt drap alltid oppfylle kravet til uaktsom kjøring i vegtrafikkloven. Høyesterett mente derfor at mannen måtte dømmes for begge overtredelsene, og sendte saken tilbake til lagmannsretten for ny pådømmelse.
Dommen illustrerer hvor vanskelig det kan være for meddommere å vurdere hva som egentlig ligger til grunn for aktsomhetsregelen, særlig når uaktsomheten ikke har vært grov. I denne saken hadde alle meddommerne i lagmannsretten vurdert aktsomhetsnormen feil. Den samme tendensen ser vi også i voldtektssaker, der meddommere synes å legge en for høy terskel i hva som er voldtekt. Vi har rettet kritikk mot meddomsrettordningen slik den er utformet i dag. Det kan du lese mer om her.