Rettighet 5: Rett til et godt skolemiljø

På samme måte som ansatte har krav på et godt arbeidsmiljø på jobben, har elever krav på et godt skolemiljø i skolen. Tidligere hadde ikke opplæringsloven like strenge regler om å beskytte skolemiljøet til elevene. Det ble innført av Stortinget i 2003, sammen med en egen rettighetsparagraf:

Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring.


Skolen skal bidra til at elevene får et godt:

  1. Fysisk miljø: Skolen tilrettelegges for et godt inneklima og utemiljø, deriblant ved å være bygd på en måte som tilrettelegger for elever med funksjonshemninger.
  2. Psykososialt miljø: Skolen har nulltoleranse for mobbing, vold, diskriminering og trakassering av elever.

Alle som arbeider i skolen plikter å gripe inn hvis de ser noen blir mobbet, eller utsettes for vold, diskriminering eller trakassering. Lærerne har 5 handlingsplikter:

  1. Følge med-plikten”: Lærere plikter å følge med på om elevene har et trygt og godt skolemiljø. Det innebærer blant annet at lærerne gjennomfører inspeksjoner i skoleområdet, fører tilsyn med garderobene, og ellers bryr seg om elevenes ve og vel. Ser de noen bli utsatt for mobbing, vold, diskriminering eller trakassering skal de gripe inn. Kan ikke situasjonen håndteres av lærerne, bør de be om assistanse fra politiet. Lærerne har uansett en anmeldelesplikt hvis elever har begått straffbare handlinger. Avvergingsplikten kan du lese mer i rollen som tiltalt.
  2. Varslingsplikten: Enhver mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø skal varsles til rektor. Det gjelder også hvis mistanken retter seg mot at eleven utsettes for uønskede handlinger fra andre lærere eller ansatte i skolen. Er det noen i ledelsen som står bak handlingene, skal lærerne varsle direkte til kommunen eller fylkeskommunen. Det skal være veldig lav terskel for å varsle rektor eller skoleeieren.
  3. Undersøkelsesplikten: Alle saker der det er mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø skal undersøkes. Målsetningen med undersøkelsen er å komme til bunns i hva som har skjedd, og om det bør iverksettes tiltak fra skolen.
  4. Handlingsplikten: Har du det ikke bra på skolen, skal skolen lage en skriftlig plan med egnede tiltak til hvordan du kan få det bedre. Den skal inneholde:
    1. hvilket problem tiltaket løser
    2. hvilke tiltak skolen har planlagt
    3. når tiltaket skal gjennomføres
    4. hvem som er ansvarlig for å gjennomføre tiltakene
    5. når tiltakene skal evalueres

Fungerer ikke tiltakene, plikter skolen å endre dem til du får det bedre.

  1. Høringsplikten: Elever som blir utsatt for mobbing, vold, diskriminering eller trakassering skal bli hørt i saken. I likhet med andre saker som angår barn, skal elevens beste være det helt grunnleggende hensynet.

Det er elevens subjektive oppfatning av hendelsene som skal legges til grunn for om han eller hun har et trygt og godt skolemiljø. Blir Ida utsatt for mobbing av andre på skolen, er det hennes opplevelse av det som skjer som er utslagsgivende for om det skal iverksettes tiltak. Har andre elever opplevd episoden annerledes, skal de også bli hørt i saken, men Ida og hennes rett til et godt skolemiljø må fortsatt ivaretas på en god måte. Mener Marit og Kjell at skolen ikke har fulgt handlingsplikten, eller ikke iverksatt tiltak for å bedre skolehverdagen til Ida, kan de bringe saken inn til Statsforvalteren.

Ansatte i skolen som enten med vilje eller grovt uaktsomt har brutt handlingsplikten sin, kan straffes med bøter eller fengsel inntil 3 måneder. Skolen kan også være erstatningsansvarlig om de ikke opptrer aktsomt nok i slike saker. Det fikk vi et eksempel på i mobbedommen fra 2012:


Høyesterett har talt | Mobbedommen (Rt. 2012 s. 146)

En liten gutt ble i seks år utsatt for massiv psykisk mobbing av medelevene mens han gikk på Hellemyr skole i Kristiansand.

Gutten var veldig intelligent og begynte ett år tidligere enn resten av barna på samme alder. Han var derfor mindre, tynnere og svakere enn de andre barna i klassen. Det gjorde ikke saken noe bedre for gutten at han var veslevoksen, klønete sosialt og ellers ganske umoden. I tillegg var han født med en kreftsykdom i øyet som førte til at legene måtte fjerne det venstre øyet og erstatte det med et glassøye. Gjennom flere år ble han klassens ”hakkekylling”. Han hadde ingen venner, ble isolert av medelevene, og plassert nederst på klassens sosiale rangstige.

Skolen prøvde å iverksette flere tiltak for å få slutt på mobbingen, men ingenting hjalp. Foreldrene måtte til slutt søke om å la gutten gå 6. klasse om igjen. Det ga umiddelbare resultater. Gutten fikk fullført ungdomsskolen og videregående uten nevneverdige problemer. Men da han begynte å studere ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) fikk han se ringvirkningene av alle årene med mobbing. Etter å ha gått syv år på det samme studiet, måtte han til slutt bryte på grunn av psykiske plager. Da ble det avdekket at han – med bakgrunn i mobbingen fra barneskolen – led av posttraumatisk stresslidelse (PTSD), sosial fobi og depresjon. To år etter at han ble diagnostisert tok han ut søksmål mot Kristiansand kommune. Skolen burde satt i gang tiltak mens han gikk på barneskolen som begrenset skadeomfanget av mobbingen.

Det var Høyesterett helt enig med ham i.  

Det var ingen tvil om at gutten ble mobbet. Skoleledelsen, rådgiverne, PP-tjenesten, klassestyreren og de andre lærerne var alle klar over situasjonen. Det ble bare ikke iverksatt riktige tiltak som stoppet mobbingen. Allerede på den tiden – fra 1987 til 1993 – var det gitt retningslinjer for hva lærerne skulle gjøre hvis de oppdaget mobbing:

  1. Få slutt på plagingen.
  2. Få offeret inn i fellesskapet.
  3. Ha samtaler med mobberne og gjøre det klart for dem at plagingen skal stoppe.

Det ble ikke gjort. Klassestyreren ønsket at mobberne og mobbeofferet skulle skvære opp som venner. I tillegg ble skylden for mobbingen delvis plassert hos mobbeofferet. Det var han som var sosialt umoden og den som måtte utvikle sine sosiale ferdigheter. Det var mobbeofferet som måtte endre atferden sin, ikke mobberne. Det ble dessverre styrende for de tiltakene som skolen iverksatte. I stedet for å rette oppmerksomheten mot mobberne, og klart markere at skolen har nulltoleranse for mobbing, ble det heller satt i gang tiltak for å endre de sosiale ferdighetene til mobbeofferet.

Strategien slo helt feil ut. Det er greit å sette i verk tiltak mot mobbeofferet, men de må komme i tillegg til de som iverksettes mot mobberne. Når skolen så at tiltakene deres ikke fungerte, burde de iverksatt nye og mer konkrete tiltak som rettet seg mot mobberne. Det ble ikke gjort.

Det var ingen tvil å spore hos dommerne i Høyesterett: Skolen burde gjort mer for å stoppe mobbingen. Det var også helt klart at lidelsene til gutten skyldtes den langvarige og omfattende mobbingen på barneskolen. Skolen hadde dermed arbeidsgiveransvaret for eleven, som ble tilkjent en erstatning på 926 000 kroner.


Som et ledd i å bidra til et trygt og godt skolemiljø skal skolene ha ordensregler. Det er regler for hvordan elevene skal oppføre seg, og hva som skjer hvis reglene brytes. Ordensreglene kan variere fra kommune til kommune, men vil typisk se noenlunde slik ut:


Vanlige ordensregler i skolen, hentet fra ordensreglene i Bærum kommune:

Orden

Elevene skal:

  1. Møte presis til timer og avtaler
  2. Møte forberedt til opplæringen
  3. Gjøre skolearbeidet til avtalt tid
  4. Ha med nødvendig utstyr
  5. Holde orden med skolesaker/utstyr

Oppførsel

Elevene skal:

  1. Være til stede i undervisningstimene
  2. Holde arbeidsro i timene
  3. Vise hensyn og respekt for medelever, ansatte og andre
  4. Rette seg etter beskjeder fra ansatte
  5. Ta vare på alt som tilhører skolen
  6. Vise digital dannelse og nettvett
  7. Følge skolens regler for bruk av mobiltelefoner og digitalt utstyr

Nulltoleranse

Skolen aksepterer ikke at noen:

  1. Utsetter medelever eller voksne i skolemiljøet for krenkende ord eller handlinger som
    1. mobbing, diskriminering, psykisk eller fysisk vold, rasisme, trakassering eller utestenging
    2. på skolen, skoleveien eller i det digitale rom
  2. Fusker i skolearbeidet
  3. Tar med eller benytte gjenstander som kan skade personer, bygning eller inventar på skolens område
  4. Forlater skolens område uten tillatelse
  5. Bruker tobakk, snus eller e-sigaretter
  6. Har med, bruker eller er påvirket av alkohol, narkotika eller andre rusmidler
  7. Bruker plagg som helt eller delvis dekker ansiktet

Konsekvenser ved regelbrudd

Skolen kan benytte disse sanksjonene ved regelbrudd:

  1. Anmerkning
  2. Skriftlig advarsel til elev
  3. Kontakt med foresatte
  4. Skriftlig melding til foresatte
  5. Pålegg om oppgaver for å rette opp skade
    1. Rydde søppel, vaske gulv, fjerne tagging og lignende
  6. Være igjen på skolen før eller etter skoletid
    1. Utføre pålagte oppgaver eller ha samtale med lærer
  7. Beslaglegge farlige gjenstander som kan benyttes til å utøve skade på andre
  8. Sette ned karakter i orden og/eller oppførsel
  9. Bortvisning fra undervisningen
  10. Bytte klasse midlertidig eller permanent
  11. I helt spesielle tilfeller vedta et midlertidig eller permanent skolebytte

Det er ikke alltid like enkelt for skolen å fastsette hvor grensen mellom ordensregler og privatliv skal gå. Det fikk vi nylig et eksempel på i mediene med innføringen av mobilforbud i skoleverket. I en stor undersøkelse gjennomført av NRK i 2018 svarte 80 % av skolene at de hadde innført delvis mobilforbud for elevene. Skolene har satt opp mobilhoteller i klasserommet der elevene sjekker inn mobilene sine ved skolestart. Det innebærer også at noen elever må være uten mobilene sine i friminuttet. Når skoledagen er over får elevene lov til å hente mobilene sine igjen. Utdanningsdirektoratet og skolene mener mobilforbudet er innført for at skoleundervisningen ikke skal forstyrres, og for å ivareta elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø. Flere jurister mener imidlertid at kravet om å gi fra seg mobilen er et inngrep i privatlivet til elevene, stikk i strid med Grunnloven og menneskerettighetene. Det er ikke noe i veien for lærere å kreve at mobilen ikke skal brukes i skoletimene, men fysisk inndragning uten samtykke fra elevene eller ved brudd på ordensreglene bør ikke tillates.

Ved brudd på ordensreglene kan skoler i ytterste konsekvens bortvise elevene. Hvor lenge han eller hun kan bortvises avhenger av hvilken klasse de går i:

  1. 1. til 7. klasse: Kan bortvises fra enkelttimer eller ut resten av dagen.
  2. 8. til 10. klasse: Kan bortvises inntil 3 dager.
  3. videregående: Kan bortvises inntil 5 dager. Ved svært alvorlige regelbrudd kan eleven vises bort for resten av skoleåret.

Før skolen bortviser elever, skal det vurderes om andre tiltak kan være mer passende. Bortvises elever fra 1. til 7. klasse en hel skoledag, skal foreldrene varsles om dette på forhånd.