Grunnskoleopplæring

Rettighet 1: Rett til grunnskoleopplæring

Selve bærebjelken i det norske utdanningssystemet er at alle barn har rett og plikt til grunnskoleopplæring. I Norge er det obligatorisk for alle barn å gå på skolen i 10 år. Grunnskolen er delt i 2 nivåer:

  1. Barnetrinnet: 1. til 7. klasse
  2. Ungdomstrinnet: 8. til 10. klasse

De fleste begynner på skolen det året de fyller seks år, og er ferdig med siste året på ungdomsskolen som 15- eller 16-åringer. Alder er likevel ikke alltid en god pekepinn på modenhet. Det kan for eksempel gi uheldige utfall at barn som er født 31. desember begynner ett år tidligere på skolen enn de som fødes dagen derpå. Og motsatt. Derfor har loven gitt rom for at barn kan utsette skolestarten med ett år, eller starte på skolen ett år tidligere. Sistnevnte gjelder barn som er født tidlig på året, før 1. april. På forespørsel fra foreldrene dine vil pedagogisk-psykologiske tjeneste (PPT eller PP-tjenesten) gjennomføre en sakkyndig utredning av deg. Utredningen gjøres av psykologer, som kommer med en faglig vurdering av evnenivået ditt. PP-tjenesten sin sakkyndigvurdering er bare rådgivende. Det er kommunen som til syvende og sist bestemmer hvilket år du starter på skolen. Er foreldrene dine uenig i utredningen fra PP-tjenesten kan de innhente sakkyndigvurdering fra eksterne psykologer. Kommunen er pliktig til å legge like mye vekt på utredningen fra PP-tjenesten som fra andre sakkyndige uttalelser.  

Alle elever i grunnskolen eller på videregående har krav på opplæring i minst 190 dager i året. Maks kan skolene tilby undervisning i 225 dager. Et skoleår strekker seg vanligvis fra august til juni. Innenfor dette tidsrommet er grunnskolen pliktig til å lære opp ungdommene i norsk, matematikk, fremmedspråk, kroppsøving, kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE), heimkunnskap, samfunnsfag, naturfag og sosial opplæring.

For at Ida – som går på ungdomskolen – skal bli vurdert i fagene sine, må hun være til stede i undervisningen og delta aktivt i opplæringen. Hvilke karakterer Ida blir vurdert til skal ikke bygge på hennes aktivitet eller oppførsel i timene. Aktivitetsplikten er bare en forutsetning for at hun i det hele tatt kan bli vurdert. Stort fravær kan for eksempel føre til at læreren ikke har tilstrekkelig grunnlag til å gi Ida standpunktkarakter. Er det tvil om hun kan få karakter i ett eller flere fag, skal Ida og foreldrene hennes varsles om dette skriftlig. Ida skal også varsles om det er fare for at hun får karakteren nokså god (Ng) eller lite god (Lg) i orden og oppførsel. Bortsett fra i gym – som også bygger på innsatsen til elevene – skal karakterene til Ida settes ut fra hvor godt hun har vist at hun har kunnskap om kompetansemålene i læreplanen. Frem til 7. klasse skal det gis vurdering uten karakterer. Fra 8 klasse og ut videregående skole gis det en tallkarakter på en skala fra 1 til 6, der 6 er best.

Det er mulig for deg å be om fritak fra deler av undervisningen i enkelte fag. Foreldrene dine kan sende skriftlig melding til skolen om fritak hvis de mener undervisningen i enkelte fag oppleves som

  1. utøving eller tilslutning til en annen religion eller livssyn enn den de selv tilhører
  2. støtende eller krenkende ut fra deres egen religion eller livssyn

Det er også akseptert at foreldre kan frita barna fra enkelte aktiviteter de mener bryter med etiske regler innenfor deres religion eller livssyn:

  1. Heimkunnskap: Fritak fra å lage mat med bestemte ingredienser
  2. Kroppsøving: Fritak fra svømme- eller danseundervisning, dusjing sammen med andre etc.
  3. Musikk: Fritak fra enkelte aktiviteter i musikkfaget som oppleves som støtende

Det er ikke nødvendig å grunngi hvorfor foreldrene dine mener du bør fritas fra aktivitetene. Det holder å gi skolen skriftlig melding om fritak. Barn som er fylt 15 år kan selv gi skriftlig melding om dette. Du kan bare få fritak for aktiviteter som brukes i formidlingen av faget. Fritak fra undervisning gjelder ikke for spesifikke emner som inngår i læreplanen. Skolen tilgodeser at fritaket blir gjennomført og legger til rette for at du får tilpasset opplæring.

Fritaksretten har gjort seg mest gjeldende i KRLE (kristendom, religion, livssyn og etikk). I 2015 endret regjeringen RLE til på ny å inkludere kristendom som hovedområde i religions- og livssynsfaget. I dag skal halvparten av undervisningen brukes til å gi barn kunnskap om kristendommen. Forslaget fikk massiv kritikk fra flere instanser da det var ute på høring. Flertallet var imot navneendringen og tidsbruken som kristendommen skulle få i faget. På tross av motstanden valgte regjeringen likevel å innføre forslaget. Gjeninnføringen av kristendommen som hovedområde har ført til at flere ønsker å be om fritak fra undervisningen. Så mange som 1 av 4 foreldre med barn i grunnskolen har sagt de ønsker å be om delvis fritak for barna sine i KRLE-faget, viser en undersøkelse gjennomført av Norstat i 2015. Det er for eksempel mulig å be om fritak fra å dra i kirka eller delta i skuespill som direkte retter seg mot religioner eller livssyn som er utenfor trosretningen din.

Det er viktig å understreke at selv om kristendommen har stor plass i undervisningen, er det ikke tillatt for lærere å forkynne eller indoktrinere religionen på elevene, altså en form for hjernevask. All undervisning skal være objektiv, kritisk og inkluderende. Det ble blant annet et tema i KRL-dommen:

Høyesterett har talt | KRL-dommen (Rt. 2001 s. 1006)

I 2001 ble det vurdert om syv foreldrepar kunne be om fullstendig fritak for barna sine fra KRL-faget, forløperen til KRLE. Foreldrene mente at KRL-faget var i strid med religions- og livssynsfriheten fordi læreplanen, undervisningen og lærebøkene bar preg av at de forkynte og indoktrinerte den kristne tro overfor elevene.

Selv om lærebøkene inneholdt formuleringer som kunne tilsi at kristendommen hadde svaret på flere etiske og moralske spørsmål, mente Høyesterett at dette ikke var nok til å bevise at selve undervisningen bar preg av den samme overbevisningen. Høyesterett kunne heller ikke se at læreplanen var utformet på en slik måte at den var i strid med kravene i menneskerettighetene om at obligatorisk undervisning må være objektiv, kritisk og inkluderende. I tillegg har Norge stor frihet til å bestemme hva religions- og livssynsundervisningen skal inneholde av temaer og vinklinger. Det var derfor ikke grunnlag for å gi barna fullstendig fritak fra KRL-faget.

Den offentlige grunnskoleopplæringen i Norge skal være gratis. Alle utgifter som foreldrene dine må ut med for at du skal gå på skole, dekkes av kommunen. De dekker kostnadene til

  1. Undervisningsmateriell (bøker, skrive- og tegnesaker, ordlister, kalkulator)
  2. transport i skoletida
  3. leirskoleopphold
  4. ekskursjoner eller andre turer som er del av opplæringen
  5. aktiviteter i skolens regi, uavhengig av om de skjer innenfor eller utenfor skoletiden

Turer som ikke arrangeres av skolen eller som ikke har noe med opplæringen å gjøre, er ikke gratis for barn og foreldre. Reiser klassen til Ida på tur til Børgefjell eller for å se konsentrasjonsleiren i Auschwitz, kan hele eller deler av turen måtte finansieres i form av gaver fra foreldrene. Utdanningsdirektoratet har utformet 7 kriterier som skal hjelpe foreldrene i å vurdere om skoleturen er gratis:

  1. Reisen foregår i skoletiden
  2. Turen er en del av opplæringen etter læreplanene for fag
  3. Lærere er med på turen og mottar lønn
  4. Det er utarbeidet regler for turen (f.eks. at elevene kan sendes hjem ved regelbrudd)
  5. Skoleeier – altså kommunen eller fylket – er ansvarlig dersom det oppstår uhell
  6. Turen fremgår av skolens årsplan
  7. De som ikke er med på turen har et organisert opplæringstilbud

Hvis ett eller flere momenter er oppfylt er turen en del av opplæringen og dermed gratis. Selv om turen skjer i regi av skolen, må foreldrene vanligvis dekke kostnadene til mat og drikke for barna.