Rolle 1: Selvstendig

På samme måte som med voksne har ungdommen mange roller i hverdagen. De tilbringer mye tid hjemme hos foreldrene, på skolen sammen med andre elever, og ikke minst ute blant venner på fritiden. Hvor stor frihet har du til å ta egne valg, og når må du godta å gjøre ting på premissene til foreldre, lærere og politiet? Det skal vi undersøke nærmere i roller som ungdommene har på privaten.

Ungdommer kan for det meste gjøre hva de vil. Men din frihet må grense opp mot foreldrenes ansvar for ditt ve og vel. Det er dessverre slik – enten du vil det eller ei – at foreldrene dine må ta vare på deg. Det står i barneloven. Foreldre plikter å ta avgjørelser på dine vegne, om personlige så vel som økonomiske forhold. Men etter hvert som du blir eldre, får du større rett til å ta del i avgjørelsene i livet ditt. Medbestemmelsesretten din – altså din rett til å bestemme over livet ditt – blir markant større når du fyller 12 år, og øker gradvis frem til du er myndig. Du kan lese mer om din generelle medbestemmelsesrett i rollen som foreldre.

Ved siden av reglene i barneloven bidrar vergemålsloven med mer spesielle medbestemmelsesregler. Den gir deg i alt 5 spesialregler:

1. Rettslig handleevne: Kan jeg kjøpe ting?

Det er ikke tillatt for mindreårige å kjøpe ting i butikken. Siden du er underlagt en verge når du er under 18 år – som vanligvis er foreldrene dine – har du ingen rettslig handleevne. Det vil si at du ikke har lov til å inngå avtaler uten at foreldrene dine samtykker til det. Foreldrene må vanligvis være enige om hva du får lov til å gjøre. Ved uenighet er det Statsforvalteren som avgjør saken. Foreldrene dine kan indirekte gi deg lov til å handle ved å gi deg et eget bankkort med navnet ditt på. Samtidig er det ikke gitt at du får lov til å handle spesifikke varer selv om du har eget bankkort. Det bør for eksempel lyse en varsellampe hos selgeren på Elkjøp om det kommer en 12-åring og kjøper en TV til 10 000 kroner. Burde butikken forstått at barnet ikke fikk lov til å kjøpe varen av foreldrene sine, er kjøpet ugyldig. Da må tingen returneres, og butikken gi pengene tilbake.

Det er litt annerledes hvis du kjøper mer hverdagslige varer. Det bør ikke være noe i veien for at en 12-åring kjøper godteri i matbutikken. Men hva om den samme 12-åringen kommer alene til kassen med en handlevogn fylt med varer? Nøyaktig hvor aktsomhetsgrensen til butikken går er ikke enkelt å trekke, men det beror på en helhetsvurdering av barnets alder, kjøpets karakter og størrelse:

12-åring, godteri: Er vanligvis greit
12-åring, handlevogn: Bør ikke være greit
17-åring, godteri: Bør være greit
17-åring, handlevogn: Ikke enkelt å vurdere for butikken, men kan være greit

Som vi skal se nedenfor stiller det seg noe annerledes hvis du selv har tjent pengene ved eget arbeid. Mangel på rettslig handleevne innebærer også et forbud mot:

Faktisk rådighet: Du kan bruke tingene dine, men ikke ødelegge dem med vilje
Rettslig rådighet: Du har ikke lov til å selge eller låne bort ting du eier
Pådra deg gjeld: Du kan ikke ta opp lån, hverken med banken eller privatpersoner
Bruke personopplysningene dine: Det er ikke lov for internettsider eller selskaper å bruke personopplysningene dine som navn, adresse eller fødselsnummer
Representere deg selv i forvaltningssaker: Det er vergen som må representere deg i saker som gjelder deg og det offentlige

Formålet med reglene er å beskytte barn og unge fra å gjøre ting de ikke er modne nok til å forstå konsekvensene av. Reglene er absolutte og gjelder like mye for 12-åringer som for 17-åringer. Uansett hvor fornuftige handlingene dine måtte være, har du ikke lov til å gjøre disse tingene.

Visste du at …

… Statsforvalteren er personen som passer på at rettighetene dine blir ivaretatt?

Statsforvalteren skal passe på at fylket og kommunene gjør jobben sin, og sørge for at klager fra folket om ting som gjelder det offentlige, blir hørt og behandlet på en god måte.

2. Arbeide: Kan jeg jobbe før jeg har fylt 18 år?

Ved fylte 15 år har du lov til å begynne å jobbe. Mindreårige mellom 13 og 15 år har også lov til å jobbe, men da må 3 ting være på plass:

Samtykke: Foreldrene dine samtykker til at du jobber
Lett arbeid: Jobben består av lett arbeid
Påvirkningsgrad: Jobben skal ikke gå ut over helsa di, være risikofylt eller stagnere utviklingen din. Den bør heller ikke påvirke skolegangen din

Det er ikke lov for foreldrene dine å inngå arbeidsavtaler på vegne av deg. Arbeidsavtaler er strengt personlige og kan bare inngås når du selv samtykker til det. Foreldrene dine har likevel lov til å si opp arbeidsavtalen din, for eksempel hvis de mener jobben går utover helsa eller arbeidsinnsatsen din på skolen. Har du fylt 15 år og er ferdig med 10. klasse på ungdomsskolen, kan ikke foreldrene dine si opp jobben din. Er du uenig i foreldrenes avgjørelse om å si opp arbeidsavtalen din, kan du klage saken inn til Statsforvalteren.

Etter fylte 15 år kan du også drive din egen bedrift hvis både foreldre og Statsforvalteren sier det er greit. Da har du lov til å kjøpe inn varer på egenhånd og inngå avtaler på vegne av bedriften. Foreldrene dine skal føre tilsyn med bedriften og passe på at du ikke handler utenfor de grensene som er satt av Statsforvalteren. Det kan for eksempel være at Statsforvalteren krever at noen avtaler må inngås med samtykke fra foreldrene dine.

Nå som Emil har begynt å tjene egne penger, må han betale skatt til myndighetene. Det er likevel ikke alle penger som må beskattes. Loven opererer med en skattegrense og omfangsgrense:

Skattegrense – Frikort: Tjener Emil 55 000 kroner eller mindre slipper han å betale skatt. I stedet for å gi arbeidsgiveren et skattekort med opplysninger om skattesats, gir ham dem et frikort som bekrefter at han vil tjene under skattegrensen. Emil er selv ansvarlig for at informasjonen i skatte- og frikortet er riktig. Overskrider han frikortgrensen må han belage seg på en liten skattesmell.

Omfangsgrense – Småjobber: Selv om Emil tjener over skattegrensen er det noen småjobber som alltid er skattefrie:

1 000 kroners-regelen: Tjener ikke Emil mer enn 1 000 kroner i året hos én arbeidsgiver – for eksempel ved å hjelpe til på jobben hos en av foreldrene sine – skal han ikke skatte av pengene
Arbeid i hjemmet: Arbeider Emil i hjemmet, på hytta, i hagen eller med bilen – enten det er hos foreldrene sine eller en annen privatperson – kan han tjene opptil 6 000 kroner i året hos denne personen uten å betale skatt
Idrettslag: Jobber Emil for et idrettslag eller en annen frivillig organisasjon, kan han tjene opptil 10 000 kroner i året hos denne organisasjonen uten å betale skatt

3. Egne penger: Kan jeg bruke penger som jeg har tjent selv?

Som vi har sett ovenfor har mindreårige et forbud mot å bruke egne penger og ting fritt. Det er likevel 2 hederlige unntak fra den nokså strenge regelen:

Egenopptjente penger: Etter fylte 15 år kan du bruke penger du har tjent helt fritt
Penger du har fått: Penger du har fått fra foreldrene dine eller i arv fra besteforeldre kan du bruke helt fritt. Her er det ingen aldersgrense. Besteforeldrene dine kan likevel sette en aldersgrense for når du kan bruke arvepengene

Hvis foreldrene dine ser at du ikke bruker pengene på en fornuftig måte, kan de frata deg retten til å bruke pengene fritt. Dette er en unntaksregel og skal bare gjøres hvis det kreves av hensyn til deg som mindreårig. I praksis vil foreldrene dine flytte pengene til en annen konto. Etter fylte 15 år må foreldrene få samtykke fra Statsforvalteren hvis de skal ta fra deg pengene dine.

4. Flytte for deg selv: Kan jeg kjøpe ting hvis jeg flytter for meg selv?

Ungdommer som ikke bor sammen med foreldrene sine eller andre voksne har lov til å gjøre helt vanlige innkjøp. Det kan være aktuelt for ungdommer som flytter hjemmefra for å gå på skole, eller de som i 16-17-års alderen har begynt å jobbe. Det er ikke lov for mindreårige å leie bolig eller rom i et kollektiv. Skal du leie et sted må foreldrene dine skrive under på leieavtalen for deg. Misbruker du disposisjonsretten din ved at du for eksempel inngår avtaler som hverken er vanlige eller nødvendige, kan foreldrene dine frata deg retten til å gjøre innkjøp til husholdningen hvis Statsforvalteren sier det er greit.

5. Miste vergemålet: Kan foreldrene mine fratas retten til å ta beslutninger for meg?

Foreldre kan i helt spesielle saker fratas vergemålet sitt, altså retten til å bestemme over deg. De beholder fortsatt foreldreansvaret, men mister retten til å ta avgjørelser på dine vegne. Dette er et alvorlig inngrep i bestemmelsesplikten som foreldre har over barna sine, og kan bare gjøres hvis Statsforvalteren mener det er greit, og

retten mener det er til barnets beste, eller
foreldrene selv mener en av dem eller begge bør fratas denne retten.

Hvis foreldrene mener de ikke kan ta beslutninger på dine vegne, må det i tillegg være noe ekstra som tilsier at vergemålsretten bør fratas. Det kan for eksempel være at en av foreldrene lider av spille- eller alkoholavhengighet.