Rettighet 3: Rett til spesialundervisning
Alle elever har krav på å få opplæringen tilpasset sine evner og forutsetninger. Vanligvis vil elevene ivaretas gjennom vanlig undervisning i skolen, men de som ikke får tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet har rett til spesialundervisning.
Spesialundervisning ble et aktuelt tema for familien Nygård. Ida har lenge hengt etter i mattetimene, og trenger ekstra hjelp for å komme seg opp på samme nivå som resten av klassen. Problemet ble først ikke tatt på alvor av skolen. Lærerne – som har en plikt til å melde fra til rektor om de mener noen har behov for spesialundervisning – hadde ikke lagt merke til lærevanskene til Ida. Da de ble gjort oppmerksom på problemet, mente de Ida fikk tilstrekkelig med undervisning og leksehjelp gjennom det vanlige opplæringstilbudet. Blir du, på samme måte som Ida, ikke tatt på alvor av skolen om dine lærevansker, kan dere kreve at skolen setter i verk undersøkelser som er nødvendige for å kartlegge om du trenger spesialundervisning.
I første omgang skal skolen prøve å se om de kan iverksette tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet som kan hjelpe Ida med lærevanskene i matematikk. Det kan de gjøre uten samtykke fra Ida eller foreldrene. Ser de ikke en bedring i lærevanskene til Ida skal det innhentes sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten, denne gangen med samtykke fra enten Ida eller foreldrene (aktuelt for barn under 15 år). Hvis problemene til Ida ikke kan løses ved å tilpasse det vanlige opplæringstilbudet, kan foreldrene kreve sakkyndig vurdering fra første stund. Sakkyndigvurderingen kartlegger om
- Ida har behov for spesialundervisning, og
- hvilket opplæringstilbud hun bør få.
Det er kommunen eller fylkeskommunen som til slutt avgjør om Ida får spesialundervisning. Er familien Nygård uenige i sakkyndigvurderingen eller vedtaket fra kommunen, kan de sende inn en klage til Statsforvalteren. Blir Ida tildelt spesialundervisning, tilrettelegges opplæringstilbudet sammen med henne og foreldrene.