Rettighet 2: Rett til videregående opplæring
Ungdommer som har fullført grunnskolen har rett, men ingen plikt til videregående opplæring. I dag kan du velge mellom 13 forskjellige utdanningsprogram, der 5 av dem er studieforberedende mens 8 retter seg mot yrkesfag:
- Studieforberedende: Gir generell studiekompetanse når du er ferdig. Da kan du søke opptak til universiteter og høyskoler ved bestått opplæring
- Vanlig gjennomføringstid: 3 år
- Yrkesfag: Gir deg yrkesfaglig kompetanse når du er ferdig. Ved bestått svenneprøve eller fagprøve kan du utøve yrker som snekker, elektriker, kokk, helsefagarbeider etc. Du kan få generell studiekompetanse ved 1 års påbygging
- Vanlig gjennomføringstid: 4 år
Alle utdanningsprogram gir bare rett på 3 års videregående opplæring. Det siste året i yrkesfag bidrar eleven med verdiskapning til bedriften. Det er dette året som lønnes, men som fordeles over de to årene som lærlingen er i bedriften.
I 2018 var begynnerlønnen for lærlinger 338 800 kroner fordelt på 2 år. Det kan fordeles på én av 3 måter:
Lønnsmodell 1: Økning i lønn hvert halvår
1. halvår: Du får 30 prosent av begynnerlønn = 8 470 kroner brutto pr. måned
2. halvår: Du får 40 prosent av begynnerlønn = 11 293 kroner brutto pr. måned
3. halvår: Du får 50 prosent av begynnerlønn = 14 117 kroner brutto pr. måned
4. halvår: Du får 80 prosent av begynnerlønn = 22 587 kroner brutto pr. måned
Lønnsmodell 2: 50 % hele læretiden = 14 117 kroner brutto pr. måned
Lønnsmodell 3: 40 % første året, 60 % andre året = 11 293 og 16 940 kroner brutto pr. måned
Retten til videregående opplæring er todelt:
- Ungdomsrett: Alle har rett til å begynne på videregående innen utgangen av året de fyller 24 år
- Voksenrett: Alle voksne som har fullført grunnskolen, men ikke videregående det året de fyller 25 år, har fortsatt rett til videregående opplæring
Du har ikke krav på gratis videregående skole. Mister du retten til videregående opplæring eller er blitt bortvist fra skolen du gikk på, kan fylkeskommunen fortsatt sende deg tilbud om opplæring, men de plikter ikke å gi deg plass.
Når du søker deg inn på videregående har du garantert plass på ett av tre utdanningsprogram på søkerlisten din. Du har bare rett til å gå på videregående i fylket du bor i. Ønsker du å gå på skole i et annet fylke, vil du bli prioritert etter de som er bosatt i fylket. Helt unntaksvis kan nabofylker ha avtaler som tilbyr skoleplasser på tvers av fylkesgrensene. Da vil du konkurrere på lik linje med andre søkere. Det samme er tilfelle hvis du søker på landsdekkende linjer eller statlige skoler. Tilbyr ikke fylket ditt utdanningsprogrammet du ønsker å gå, kan fylket kjøpe skoleplass til deg i et annet fylke. Det må søkes om særskilt til inntakskontoret i fylket ditt.
På samme måte som med grunnskolen er videregående opplæring gratis. Det vil si at fylkeskommunen dekker utgiftene til elevene for skolebøker og digitale læremidler. Bare i helt særegne tilfeller kan fylkeskommunen pålegge elevene å dekke deler av disse utgiftene selv. Ellers skal elevene selv dekke kostnader til kladdebøker, kalkulator, påkledning som trengs i yrkesfag og liknende utstyr. Lånekassen tilbyr likevel et utstyrsstipend som kan dekke deler av kostnadene til skolemateriell.
Søkere til videregående opplæring må ha lovlig opphold i landet for å få innpass i studieordningen. Det skiller seg fra grunnskoleopplæringen som gjelder uavkortet for alle barn, uavhengig av om de oppholder seg lovlig i landet eller ei. Ungdommer som oppholder seg lovlig i landet i påvente av å få behandlet søknaden sin om oppholdstillatelse, har rett til videregående opplæring om de er under 18 år og det er sannsynlig at de vil være i Norge i mer enn tre måneder. Får de innvilget retten til videregående opplæring har de krav på å fullføre påbegynt skoleår. Ved avslag på oppholdstillatelse har ungdommer under 18 år rett til å gå på videregående helt frem til datoen for utvisning. Elever med minoritetsbakgrunn har rett til spesialundervisning i norsk frem til de har tilstrekkelig med norskkunnskaper til å delta i den vanlige undervisningen. Det gjelder på alle nivåer i skoleverket.
Visste du at …
… 4 av 10 ikke fullførte videregående skole på vanlig tid mellom 2012 og 2017?
Verst er det for guttene. Bare litt over halvparten av dem fullfører på normert tid (51,7 %), mens jentene har en fullføringsgrad på 67,7 %, ifølge tall fra SSB. Etter fem år har fortsatt 25,6 % av alle skoleelever ikke fullført videregående skole.
I 2019 kom Stoltenberg-utvalget med en utredning som så på kjønnsforskjellene i skolen. Den bekreftet at skjevdelingen mellom gutter og jenter også gjelder skoleprestasjoner:
Grunnskolen:
- Jenter får bedre karakterer enn gutter i alle fag, bortsett fra i kroppsøving
- Nær 70 % av alle som får spesialundervisning i grunnskolen er gutter
- Det er 2,5 ganger flere gutter enn jenter som får 3 i snitt eller mindre
- Det er 2,5 ganger flere jenter enn gutter som får 5 i snitt eller mer
Videregående:
- Jenter gjør det bedre enn gutter
- Det er langt flere gutter enn jenter nederst på karakterskalaen
Høyere utdanning:
- På mange studier med høye karakterkrav er kvinneandelen høy
- Kvinner utgjorde rundt 65 % av dem som fullførte medisin og jus, og godt over 70 % av dem som fullførte psykologi, veterinærmedisin, odontologi og farmasi
- Blant dem i alderen 30-39 år er andelen kvinner med høyere utdannelse 57 % mot 40 % blant menn
- Ifølge SSB vil kjønnsforskjellene i andelen som tar høyere utdanning bare fortsette å øke. I 2040 kan vi forvente at 89 % av kvinner og 61 % av menn i arbeidsstyrken har høyere utdanning
Stoltenberg-utvalget har foreslått flere tiltak for å rette opp kjønnsforskjellene, deriblant å:
- Gi barna tilpasset opplæring i tidlig alder
- Endre poengberegningen i grunnskolen. I dag har vitnemålet en overvekt av språkkarakterer. Det favoriserer jentene, som jevnt over har bedre språkferdigheter enn guttene.
- Åpne for at elever kan tas inn i videregående opplæring på bakgrunn av egnethet og grunnskolepoeng. Utdanningsprogrammene kan for eksempel tilby opptaksprøver eller intervjuer ved siden av grunnskolepoeng.
- Gi forenklede overganger til høyere utdanning for elever som har valgt yrkesfag på videregående.