De ansatte har til gjengjeld 4 rettigheter i arbeidsforholdet:
Rettighet 1: Lønn
Alle som jobber har krav på å få penger for arbeidet. Hvilken lønn du skal få bestemmes mellom deg og bedriften i arbeidsavtalen. Vi har ingen generell minstelønn i Norge, men disse 9 bransjene har likevel valgt å operere med minstelønn (satser fra 1. juni 2019):
*Forkortelser: SA = spesialarbeider, HA = hjelpearbeider, FI = Ferie- og innhøstingshjelp, PA = produksjonsarbeider, ML = minstelønn
I tillegg vil de fleste tariffavtaler ha egne bestemmelser om lønnsvilkår til medlemmene sine som bedriften er bundet av.
Lønn skal utbetales 2 ganger i måneden, men det er ikke noe i veien for bedrifter å avtale andre ordninger med de ansatte. Det er for eksempel mest vanlig å motta månedlige lønnsutbetalinger. Det er som hovedregel ikke tillatt med lønnstrekk. Bedriften kan for eksempel ikke trekke deg i lønn fordi de mener du har gjort en dårlig jobb. Trekk i lønn kan bare gjøres hvis bedriften har hjemmel til det i
- loven: Lønnstrekk for erstatning av skader som du enten med vilje eller grovt uaktsomt har påført bedriften
- tariffavtalen: Lønnstrekk for dekning av fagforeningskontingent
- skriftlig avtalt med deg på forhånd: Avtalt lønnstrekk for mat i kantina, eller for tilbakebetaling av for mye utbetalt lønn
Lønnsslippen kan være ganske rotete og uoversiktlig. For å rydde opp i uklarhetene skal vi gå gjennom lønnsslippen til Marit og se hva alle postene betyr:
Lønn 1: Skatt – Tabell- vs. Prosenttrekk
I Norge har vi et progressivt skattesystem. Det vil si at personer med høy inntekt betaler mer skatt enn de med lav inntekt.
Tjener du mer, skatter du mer.
Det har Norge løst med tabellsystemet. I stedet for å betale skatt ut fra en prosentsats, gjøres skattetrekket etter en skattetabell (satser for 2019):
Som vi ser av skattetabellen betaler du bare 13 % i skatt hvis du har en månedlig inntekt på 10 000 kroner, mot 26 % hvis inntekten din er 30 000. I lønnslippen til Marit ser vi at hun har tabelltrekk ut fra tabellkoden 7120. Tabellkodene sier noe om du får fradrag eller tillegg i skattetrekket ditt. For Marit er det lagt inn et skattetillegg som gjør at hun må betale 84 kroner mer i skatt enn de som hverken har fradrag eller tillegg i skattetrekket sitt. I motsatt fall vil de som betaler skatt etter tabellkoden 7101 betale 84 kroner mindre i skatt.
Skattetrekk etter prosentsystemet – altså at Marit betaler skatt etter prosentsatsen hennes på 36 % – gjøres bare hvis hun mottar etterregulert lønn (ER) eller hvis hun velger å betale ekstra skatt i måneden, for eksempel som et sparingstiltak ved at hun får tilbake mer penger på skatten.
Lønn 2: Kodene
Det mest kryptiske med en lønnsslipp er kodesystemet. For å sikre at du får utbetalt riktig lønn, bruker regnskapsførerne et regnskapsprogram som holder oversikt med lønna til de ansatte. Umiddelbart etter at Marit har jobbet én time overtid lørdag kveld, vil regnskapsprogrammet registrere arbeidet hennes ved bruk av kodesystemet:
Lønn 3: De rare postene
De fleste poster på lønnsslippen er enkle å forstå. Poster som lønn, tillegg, overtid og skatt er de fleste kjent med. Men hva med de litt rare postene? Vi skal gi deg en oversikt:
1. OU-fondene: Noen bedrifter og fagforeninger innkrever OU-midler. Dette er fond som er opprettet for å drive med opplysning og utvikling av ansatte, typisk gjennom kursvirksomhet. Er du medlem i flere fagforeninger, kan det være du må betale flere OU-kontingenter. Marit er for eksempel medlem i Landsorganisasjonen (LO) og Kommunenes Sentralforbund (KS), og må betale månedlige OU-kontingenter på henholdsvis 46 og 26,41 kroner.
2. Forsikringene: Noen yrkesgrupper får dekket forsikringer av jobben. Disse vil fremgå som en inntekt på lønnsslippen, men er ikke penger du får utbetalt. De er med på lønnsslippen fordi de er skattbare goder. Selv om du får forsikringen dekket av jobben, må du likevel skatte av dem. De er derfor med i beregningsgrunnlaget til inntektsskatten.
3. Fagforeningstrekket: Det koster penger å være medlem av fagforeninger. De fleste fagforeninger trekker en prosentandel av bruttolønna som medlemsavgift. Det er ikke uvanlig med en medlemsavgift på 1,5 %.
4. Pensjonstrekket: Vi skal alle bli gamle en gang. Da er det greit å spare opp litt penger til pensjonisttilværelsen. De fleste pensjonsordninger trekker en prosentandel av din totale lønnsinntekt som pensjonssparing. Det er ikke uvanlig med et pensjonstrekk på 2 %. Du kan lese mer om pensjonstrekk i rollen som pensjonist her.
5. Streikefondet: For ansatte som er medlem av fagforeninger kan det også være aktuelt å betale penger til et streikefond. Pengene går med til å dekke tapt arbeidsinntekt til medlemmer som blir tatt ut i streik. Du kan lese mer om streik her.
Lønn 4: Nederst på lønnsslippen
Helt nederst på lønnsslippen får du en statusrapport om hvordan du ligger an i løpet av året. Her kan du for eksempel se hvor mye du har spart i pensjon, hva du har betalt til fagforeningen, og hvor mye feriepenger du har opptjent. 2 av postene trenger likevel en grundigere forklaring
- Forskuddstrekk: Penger som du er trukket i skatt, og som bedriften er pålagt å innbetale på vegne av deg til staten.
- Avgiftspliktige ytelser: Summen som bedriften er pliktig til å betale arbeidsgiveravgift av. Arbeidsgiveravgift er en skatt som bedrifter må betale for å ha deg i arbeid. For de fleste bedrifter er arbeidsgiveravgiften på 14,1 % av lønna di.
NB! Det er særdeles viktig at du ser over lønnsslippen umiddelbart etter at den er oversendt. Har du for eksempel fått for mye lønn, er du pliktig til å tilbakebetale pengene hvis
- du og jobben har inngått skriftlig avtale om at slike lønnstrekk er lov, eller
- det ut fra en helhetsvurdering er rimelig at de tilbakebetales.
I sistnevnte tilfelle – som på jussen er kjent under det folkelige uttrykket condictio indebiti – vil det gjøres en konkret vurdering av om bedriften har lov til å få pengene tilbakebetalt. Det skal for eksempel legges vekt på om det var (1) din feil (rapportert inn for mye arbeid) eller (2) bedriftens feil (feil i lønnssystemet) at du fikk for mye lønn, om du (3) visste at du hadde fått utbetalt for mye penger, og (4) hvor lang tid det har gått fra lønnen ble utbetalt til bedriften krever de tilbake. Bedriften har maks 3 år på seg med å kreve de inn. Du kan lese mer om foreldelse i rollen som forbruker.
Visste du at …
… gjennomsnittlig årslønn i Norge var 551 800 kroner i 2018?
Her er en oversikt over gjennomsnittslønna til noen utvalgte yrker (2018):
Kilde: SSB
Rettighet 2: Ferie
Alle som jobber har krav på ferie. Du som arbeidstaker har ikke bare rett på ferie, men også en plikt til å ta den ut. La oss se nærmere på de 6 viktigste reglene i ferieloven:
1. Ferielengden
Bedriften plikter å gi deg 4 uker + 1 dag ferie i løpet av et ferieår, som løper fra 1. januar til 31. desember. Loven sier egentlig at du har krav på 25 virkedager ferie, som for de fleste betyr 5 uker ferie. Ferieloven bruker imidlertid en litt annen definisjon av virkedager:
- Vanlig definisjon: Arbeidsdag eller hverdag, altså mandag til fredag
- Ferielovens definisjon: Alle dager som ikke er søndager eller andre hellig- eller høytidsdager, altså mandag til lørdag
Det gir deg fri mandag til lørdag i fire uker, pluss én dag ekstra i den femte ferieuken, bedre kjent som “Gro-dagen“ fordi det var Gro Harlem Brundtland som var statsminister da feriedagen ble innført 15. mai 1981. Det finnes likevel de som har ferie i 5 uker, altså at de har fri hele den femte ferieuken. Den gamle ferieloven hadde fem ukers ferie som hovedregel. Etter at loven ble endret i 1988, kan Regjeringen velge å utvide ferien med opptil fem uker hvis de mener det er forsvarlig ut fra Norges økonomiske stilling. Det har de hittil ikke valgt å gjøre, men under lønnsoppgjøret i 2000 var det mange tariffavtaler som åpnet for å gi ansatte fem ukers ferie. Siste utvei for lengre ferie vil være å avtale det med sjefen din i arbeidsavtalen.
I tillegg til de vanlige reglene har ferieloven 4 spesialregler:
- Ansatte over 60 år: Har rett på 1 uke ekstra ferie (6 virkedager). Den ansatte må fylle 60 år i ferieåret. Har du allerede krav på seks ukers ferie i jobben din, har domstolene slått fast at du ikke har krav på ytterligere én ekstra ferieuke.
- Nyansatt: Begynner du i en ny jobb senest 30. september, har du rett til full ferie. Starter du i jobben etter denne fristen, har du bare krav på ferie i én uke. Begynner du i jobben etter 15. august i ferieåret kan du ikke kreve å få utstedt hovedferie.
- Søndagsfri: Ansatte som jobber søndager, kan kreve å få fri enten søndagen før eller søndagen etter ferien starter. Dette gjelder bare hvis du tar ut ferie i minst én uke.
- Ikke opptjent nok feriepenger: Du kan kreve ferie selv om du ikke har opptjent nok feriepenger dette året. I tillegg kan du velge ikke å ta ut ferie hvis feriepengene dine ikke tilsvarer den vanlige lønna. Bedriften kan bare kreve at du tar ut ferie hvis de vanligvis stopper driften helt eller delvis mens det er ferieavvikling, og du ville blitt berørt av driftsstansen.
2. Ferieperioden
Alle ansatte har krav på ferie i 2 bolker:
- Hovedferie: 3 ukers ferie (18 virkedager) i tidsrommet 1. juni – 30. september
- Restferie: Ferien som er til overs – altså 1 uke + 1 dag (7 virkedager) – kan tas ut når som helst ellers i året, enten hver for seg eller sammen
Har du krav på fem ukers ferie, vil restferien bestå av 2 uker:
- Restferie etter loven: 1 uke + 1 dag (7 virkedager)
- Restferie i tariff eller avtale: 5 virkedager
Ansatte har ikke krav på sammenhengende ferie i to uker. Du kan enten velge å ta ut restferiedagene hver for seg, eller sammenhengende i én uke av gangen. Du bestemmer selv hvilken av ukene Gro-dagen skal være med på. Ferien kan for eksempel fordeles
- 6 + 6: To hele uker
- 7 + 5: Først restferie etter loven, så restferie i tariff eller avtale
- 7 + 2 + 1 + 1 + 1: Dele opp ferien etter eget ønske
Har du brukt opp alle feriedagene dine, men likevel ønsker en lengre juleferie, kan du ta ut ferie på forskudd med inntil 2 uker (12 virkedager). Da vil ferieperioden din neste år bli redusert med tilsvarende antall dager som forskuddsferien. Bruker du ikke opp alle feriedagene dine, kan du overføre inntil 2 uker ferie til neste år. Det er bare den lovfestede ferien som du har lov til å forskuttere eller overføre. Den femte ferieuken kan bare røres etter avtale.
3. Ferieinnvilgelsen
Det er en del av styringsretten til bedriften at de kan bestemme når du får innvilget ferie. Samtidig kreves det at sjefen din drøfter ferieavviklingen med deg eller tillitsvalgte på jobb i god tid før ferien. Blir dere ikke enige, kan sjefen fastsette ferien for deg. Ønsker du å vite når du skal ut i ferie, kan du kreve dette så tidlig som mulig og senest 2 måneder før ferien starter. Så lenge ikke annet er avtalt kan ansatte over 60 år selv bestemme når de vil ta ut ekstraferien sin. De må varsle bedriften minst 2 uker før ekstraferien skal avvikles.
Oppstår det vesentlige driftsproblemer på jobb, og det ikke er mulig å skaffe en stedfortreder for deg, kan bedriften endre ferieperioden din. Det kan bare gjøres så lenge driftsproblemene stammer fra uforutsette hendelser. Se for deg at Mikroplast, plastikkfabrikken som Kjell jobber på, opplever store vansker med en maskin som bare Kjell kan reparere. Det vil være urimelig tyngende for jobben om Kjell fortsatt fikk lov til å dra på ferie samtidig som bedriften må sette store deler av produksjonen på vent til han kommer tilbake. Før en slik avgjørelse tas, skal plastikkfabrikken drøfte endringen av ferieplanene med Kjell. Har Kjell allerede bestilt ferietur, kan han kreve at jobben erstatter kostnadene ved at ferien gjennomføres senere. Kjell plikter å informere sjefen i drøftelsesmøtet om merutgiftene som kreves erstattet.
Gjennomføringen av feriefastsettingen kan fravikes i tariff eller annen avtale. Det gjelder selv om du skulle bli dårligere stilt i tariff og avtale enn etter lovens regler.
4. Ferie i oppsigelsestiden
Får du sparken, og oppsigelsestiden er mindre enn 3 måneder, kan du kreve at ferien ikke legges i oppsigelsestiden din. Det gjelder selv om ferien allerede er planlagt med jobben. Sier du opp selv vil ferieavviklingen gå som planlagt. Ønsker du å ha ferie i oppsigelsestiden, kan du kreve det. Hovedferien kan imidlertid bare tas ut hvis oppsigelsestiden faller innenfor tidsrommet 1. juni til 30. september. Sier du opp etter 15. august, og hovedferien ikke er planlagt med jobben, kan du ikke kreve at hovedferien avvikles før 30. september.
5. Ferie ved sykdom, permisjon eller streik
La oss se hvordan ferien påvirkes hvis du blir syk, tar ut permisjon eller blir tatt ut i streik:
Syk eller arbeidsufør: Blir du syk eller arbeidsufør før ferien starter, kan du kreve at ferien utsettes til senere i ferieåret. Det gjelder bare hvis du rekker å innhente legeerklæring senest siste arbeidsdag før ferien. Blir du syk eller arbeidsufør i løpet av ferien, kan du kreve at feriedagene du har vært syk utsettes og gis som ferie senere i ferieåret. Nok en gang må du innhente legeerklæring, som gis til bedriften når du begynner på jobb etter ferien. Retten til ny ferie gjelder bare hvis du selv blir syk. Du har for eksempel ikke krav på nye feriedager hvis barna dine blir syke. I stedet for ferie vil du få betalt sykepenger for sykdomsdagene av NAV. Du kan lese mer om sykepenger i rollen som NAV-er.
Permisjon: Det er ikke tillatt for sjefen din å legge ferien til samme tid som du har foreldre- eller omsorgspermisjon. Du som ansatt har likevel lov til å kreve at ferien legges i permisjonstiden samtidig som du mottar foreldrepenger fra NAV. Krasjer permisjonstiden med planlagt ferie, kan du kreve at virkedagene i ferien som omfattes av permisjonstiden utsettes til senere i ferieåret.
Streik: Gjennomfører du lovlig streik på jobb, kan du fortsatt gå ut i ferie til avtalt tid. Det er ikke tillatt for sjefen din å endre ferieperioden din, eller ikke utbetale feriepenger fordi du streiker. Du kan lese mer om forskjellen på lovlig og ulovlig streik her.
6. Feriepengene
Feriepenger er noe du selv opptjener året før, som går til dekning av ferie året etter. Feriepengene skal kompensere for at du ikke får utbetalt lønn når du tar ut hovedferie om sommeren. Det er med andre ord ikke bedriften som betaler for ferien din. Den betaler du for selv med oppsparte midler fra året før. Opptjente feriepenger i 2018 går med til å dekke ferien i 2019. Tidligere tjente man opp feriepenger fra 1. mai til 30. april. I dag følger opptjeningstiden kalenderåret, altså fra 1. januar til 31. desember. Loven sier at feriepengene skal utbetales siste vanlige lønningsdag før ferien, eller porsjonsvis ut fra når du har ferie i løpet av året. Ingen av disse reglene praktiserer av norske bedrifter. I dag får de aller fleste utbetalt feriepengene sine for både hovedferie og restferie i juni.
Den vanlige prosentsatsen for feriepenger er 10,2 % av feriepengegrunnlaget, som er alle pengene du tjener på jobb i løpet av et opptjeningsår. Naturlig nok vil ikke feriepengene som du får utbetalt være med i feriepengegrunnlaget. Det samme gjelder for varer, tjenester og andre fordeler du mottar fra jobben som ikke er rene pengeytelser. Er du omfattet av en tariffavtale som gir deg ferie i fem uker, er prosentsatsen for feriepenger 12,0 %. Prosentsatsen må høynes for å kompensere for et større lønnstap som en lengre ferie vil gi de ansatte. Ansatte som er over 60 år har krav på minimum 12,5 % i feriepenger, med 14,3 % for de som har fem ukers ferie i tariff.
Har du vært syk i løpet av opptjeningsåret, utbetaler bedriften feriepenger for de dagene du har jobbet, mens NAV gir deg feriepenger på syke- og omsorgspengene du har mottatt. Får du sparken eller sier opp skal opptjente feriepenger utbetales samtidig som du mottar siste lønning fra jobben.
Bestemmer Regjeringen seg for å innføre lengre ferie, vil du få utbetalt feriepenger etter følgende prosentsatser:
26 virkedager ferie: 10,6 %
27 virkedager ferie: 11,0 %
28 virkedager ferie: 11,4 %
29 virkedager feire: 11,8 %
30 virkedager ferie: 12,3 % (0,3 % høyere enn etter dagens tariffordning)
Reglene for utbetaling av feriepenger kan fravikes i tariff.
Rettighet 3: Permisjon
Reglene for permisjon kan du lese om her.
Under arbeid: Dagens fremstilling av permisjon er nokså sparsommelig. Hverdagsjuss vil komme med en mer utdypende redegjørelse om temaet på et senere tidspunkt.
Rettighet 4: Pensjon
Reglene for pensjon kan du lese mer om i rollen som pensjonist.